Søppelåker

 

Søppelåker!

En del ting klarer naturen å bryte ned. Det som blir helt borte, er egentlig ikke borte. Det er bare brutt ned til veldig små deler, som naturen igjen bruker for å bygge opp nye ting, som en blomst eller et tre. Men vi mennesker lager en del ting som naturen ikke klarer å bryte ned, og de er det viktig at vi aldri kaster fra oss i naturen.

 Vi ønsket å forske på hvilke materialer naturen klarer å bryte ned, og hva som blir liggende igjen som ren forsøpling. Dermed har vi satt oss som mål å gjennomføre dette prosjektet med en tidsramme på ca. et halvt år, og vil grave opp «skatten» når snøen og tælen har forsvunnet til våren. Barna fikk lov å ta med seg noe hjemmefra som de ønsket å legge under jorden, og makan til kreativitet!

Fremgangsmåten er enkel. Vi fant en jordflekk i et mer skjermet område av Gaupeplassen hvor det virket som jordsmonnet var mykt og dypt. Det var fordi vi skulle grave oss ned og ikke ville støte på stein. Barna var ivrig med i prosessen, både med småspader og hender hjalp de til med å flytte jord ut av hullet. Etter hvert som vi følte at hullet var passe dypt, tok vi en runde hvor hvert barn fikk introdusere sin gjenstand og legge det ned. Vi satt også spørsmål ved tankene barna hadde om hva som ville skje med gjenstandene. De var veldig tydelige på at plast ikke råtner, at skrutrekkeren vil få rust og at pæren blir til jord. De var mer usikre på hva som skjer med trebiten vi la oppi. Mange kloke forslag, og også noen interessante. En tegning med forskjellige farger skulle ifølge én bli til nye fargestifter.

 

Etter alt var nedlagt, fylte vi igjen hullet med jorden vi gravde opp. Barna var opptatt av at dette var en skattejakt, og det ble nevnt at skatten gjerne er merket med en rød X. Dermed måtte vi i gang med å snekre og male planker. Alle fikk være med på å male en del av merket, og vi fikk lagt den pent på plass over «skatten». 

Nå gjenstår det bare å vente og se resultatet!