Rammeplanen skriver at: barnehagen skal "legge til rette for mangfoldige naturopplevelser og bruke naturen som arena for lek, undring, utforsking og læring".
I barnegruppa vår, bestående av nysgjerrige ettåringer, har vi de siste ukene vært ute og utforsket hvordan uteområdet forandrer seg når høsten glir over i vinter. Barna beveger seg med ivrige skritt gjennom det kjente terrenget, men nå er sanseinntrykkene nye: luften er kaldere, lydene er annerledes, og bakken byr på overraskelser.
Når vi går ut, er det første barna gjør ofte å bøye seg ned for å undersøke bakken. Der de tidligere fant løv i varme farger, ligger det nå sprø blader som knaser under små støvler. Noen steder har det lagt seg et tynt lag rim, og barna stopper opp, peker, kjenner på det og ser undrende på oss når kulden kjennes på fingertuppene. Dette blir små øyeblikk der vi sammen setter ord på opplevelsen: «Kaldt», «hvitt», «is».
Også lydene i naturen skaper nysgjerrighet. Barna hører vinden som blåser litt skarpere mellom trærne, og de følger med når løse greiner beveger seg. Enkelte barn tester ut hva som skjer når når vi prøver å grave der det før var "mykt", som nå har fryst til is og blitt hardt.
Et av de mest spennende funnene for gruppa er små vannpytter som over natten har fått en tynn ishinne. Barna trykker forsiktig med fingeren, tramper med foten eller bruker en pinne for å se hva som skjer. Når isen sprekker, ser vi brede smil og hører gleden i små rop – en konkret og fascinerende opplevelse av naturens endring.
Gjennom disse oppdagelsene får barna bruke kroppen aktivt, sanse naturen og erfare årstidsskiftet på nært hold. Vi som voksne følger barna tett, støtter nysgjerrigheten deres og setter ord på det de opplever, slik at erfaringene blir både meningsfulle og trygge.
Overgangen fra høst til vinter blir på denne måten en rik læringsarena, der barna får utforske, undre seg, og bygge sin egen forståelse av naturens gang
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar