Insekter, smådyr og småkryp med gaupegruppen om våren

 En lang og deilig vår ligger bak oss, og vi trer nå snart inn i sommermånedene. Her kommer noen tilbakeblikk til naturopplevelser vi på Gaupegruppa har opplevd, og vår nærkontakt med alt som kravler og kryr både til vanns og til lands. 

Vi fokuserer på å legge til rette for nysgjerrighet og utforskning av naturen sammen med barna. Derfor er alltid ulike bestemmelsesnøkler, forstørrelsesglass, og naturbøker med i tursekken.

De voksne er aktivt deltakende og nysgjerrige sammen med barna, noe som smitter over på de barna som i utgangspunktet ikke var så interesserte.

På vei ut av reveporten møtte vi denne lille krabaten. En stålorm. Men visste du at stålormen ikke er en slange, men en benløs øgle? Den er helt ufarlig for mennesker, men veldig morsom og spennende for barna å undersøke!

Denne billen fant vi ikke ut hva het, men den dukket opp i barkehaugen ved grønnsakshagen, og ble veldig populær blant barna! Vi reflekterte rundt livet til billen, og hvordan den hadde blitt så stor (det er en voksenhånd på bildet).

Hoggormen er spennende, men best på avstand! Barna blir fortalt at de aldri skal gå nær slanger, og alltid si ifra til voksne dersom de ser en.

I arboretet er vi så heldige å ha en perfekt dam for utforsking av vannlevende insekter og salamandere. Hover og gjennomsiktige kar bærer vi med oss fra barnehagen, og starter jakten!

Å "jakte" med hov innebærer både frustrasjon, venting, skuffelser, og store gleder. 

Hva for noe spennende venter i denne fangsten montro? 

Denne vannkalven var skikkelig stor og feit! Med forstørrelsesglasset over boksen kunne vi studere den enda nærmere.

Noen av barna begynner å få god oversikt over de ulike insektstypene, og peker og forklarer for de andre som er nysgjerrige. 

Ofte kan barna mer enn de voksne! Og gjett om det føles bra for barna når rollene byttes på det viset=)

Buksvømmere er kjente gjengangere for oss. De svømmer med buken ned, imotsetning med slektningen ryggsvømmer, som svømmer med buken oppover. 

Hva er vell bedre enn å ha en marihøne kravlende rundt på hånda?

I bestemmelsesnøkkelen for marihøner kan barna selv finne ut hvilken type marihøne de har fanget. Her må de bruke mønstergjenkjennelse og eliminere arter etter farge, prikketype og antall. 

Gaupegruppa finner et rådyrskjelett!

Våren har kommet, og gaupegruppa er på sin første tur til kjøkkenhagen for sesongen. 

Ennå er det ikke så mye arbeid vi kan gjøre i hagen, så vi bestemmer oss for å utforske områdene rundt elva!

Etter litt pinnekasting ved broen går vi bortover langs elva, til et område vi har sett oss ut. Der så det fint ut å "fiske" og se på elva renne forbi! 

Men hva er det hvite som ligger der mellom trærne!?

Vi undersøker nærmere, og finner etterhvert massevis av knokler strødd rundt langs elvebredden!

Hva har skjedd her da montro? 

"Det er et zombieskjelett" foreslår en.

"Se der ligger det rådyrbæsj! Det er et rådyr som døde når det bæsja!" Sier en annen.

Gummihansker på, og så plukker vi med oss alt vi finner, slik at vi kan undersøke nærmere oppe ved kjøkkenhagen=)!

Der får alle barna gummihansker på, og får være med å undersøke knoklene. 

Vi har alltid med forstørrelsesglass i tursekken, og nå kom de godt med! I mange av knoklene ser vi massevis av små hull, og kjenner at de er ganske lette.

Vi snakker om de ulike dyrene som lever rundt omkring Øverland, og kommer fram til at det sannsynligvis er et rådyr. Hypotesene om hvorfor den døde varierer fra at den døde mens den bæsja, til at den mista mammaen sin, eller at den ble gammel og syk. 

Tennene var overraskende skarpe. Vi snakket om hva rådyr spiser, og at selv om de er skarpe betyr det ikke at den spiser kjøtt (et kjøttetende rådyr vil jeg helst ikke møte!). 

Vi har sett flere trær med bark skrapt av, og nå tror vi vi vet hvem synderen kan være!

Etter å ha funnet et bilde av et rådyrskjelett på gjennom google satt vi igang med å rekonstruere skjelettets oppbygging. 

I vinter har vi lest og lært mye om kroppen, og barna har laget sine egne "skjeletter" av q-tips. Derfor var det ekstra morsomt å finne disse knoklene og sette ord på hva de ulike knoklene heter og hvor de hører hjemme.

Ferdig rekonstruksjon i kjøkkenhagen!=)

Tilbake i barnehagen dro vi fram skjelettet igjen en uke senere, og inviterte revene og bjørnene til å få sette det sammen med oss. Da ble resultatet slik.

Når vi undersøkte skjelettet nærmere var det flere som la merke til at ryggsøylen og nakkevirvlene hadde store hull gjennom seg.

I vinter har vi snakket om nerver, som er som ledninger som gir beskjeder fra rundt om kring i kroppen opp til hjernen. 

Derfor tok vi med garn i ulike farger, som vi tredde gjennom hullene, og første ned til ulike steder på kroppen til rådyret.

Små barnefingre i store gummihansker og tynt garn ga finmotoriske utfordringer=) 

Til slutt klarte vi å tre gjennom trådene og lage et forenklet visuelt bilde av nervenes vei opp til hjernen. Men i kjent barnehagestil var det en masse som plutselig skjedde, og bilde fikk ingen tatt!

Gøy og lærerikt har det uansett vært for både store og små, og vi gleder oss til neste skjelett vi oppdager!

 

Overnattingstur og orrhaneleik ved Brunkollen med Bjørnebarna

De eldste Bjørnebarna i barnehagen var klare for deres andre overnattingstur. Denne gangen skulle vi sove ute under en tarp ved Brunkollen i Bærumsmarka! Dette er en lang og fin tradisjon i barnehagen. Målet for turen er at førskolebarna får en naturopplevelse med orrhaneleik og ikke minst mestring. Etter de praktiske og mentale forberedelser var vi veldig klare til å oppleve det sammen.

I hverdagen på Bjørnegruppen legger vi stor vekt på at barna får bli med på prosessen og sosialt inkludering. Vi har fokus på en dialog og undrende samtaler med åpne spørsmål om barnas interesser. Gjennom å ta barnas perspektiv får barna en stor medvirkningskraft og inkluderende sosialt samspill mellom voksne og barn. 

Rammeplanen for barnehager sier: "Alle barn skal få erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen. Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov." 

Vi parkerte ved Muren. Med en tursekk på ryggen, godt humør og spenning i lufta hadde vi ca. 2. km med stigene terreng foran oss.    

Sekkene våre var betydelig tyngre enn vi pleier å ha på tur i barnehagen. For å holde motet oppe hadde vi en del pauser.  

Mens svelene stektes brukte barna ventetid på utforskning og lek i skogen.

På vei oppover ble vi møtt av mange bekker i skogen. Hver hinder for vannet dannet et lite vannfall. Det engasjerte barna. Et av slike fall fikk navnet - "Koseligfoss". Det er var så koselig her, jeg vil kalle det for "Koseligfoss"-  sa barnet :)... 

Et annet vannfall ble kalt for "Glitrefoss", fordi det glitret i vannet. Den tredje fikk navnet - "Kjærlighetsfoss". Begrunnelsen var at to bekker som rant hver for seg møt sammen i et vannfall slik at det dannet en større bekk. Barna syntes var et symbol for et kjærlighet :) ...  

I dette tilfelle ble det tatt barnas perspektiv gjennom å fange deres signaler om deres interesser som fulgte med et sosialt samspill videre, detter er barnas medvirkning. 

En pause underveis, det er 700 meter igjen... 

Fremme!

 Vi ble møt av en fantastisk utsikt. I postkassen fant barna en turbok. Det var stas å skrive navnet sitt i den:)...

En kreativ gjeng! Her grilles det marshmellows på et bål:)

 

Etter middagsmat var det helt fantastisk å oppleve naturen i de forskjellige nyanser og leke i skumringen på Brunkollen. Senere på kvelden kom de første lysene ned i dalen, det gjorde inntrykk på barna.

Noen hundre meter i skogen ved en myr laget vi en camp der vi skulle sove. Myra var kjent for orrhaneleik. Vi hadde et håp om å oppleve det. Når det begynte å mørkne listet vi oss så stille som vi klarte frem til soveposene våre.  

Bjørnebarna strålte ut mestring og stolthet når de våknet opp på morgenen :). Dessverre, hadde fuglene flyttet bort til en annen myr, men det lot ikke påvirke den gode følelsen av å våkne ute i naturen. Barna koste seg i soveposene sine og brukte god tid til å dele inntrykk med hverandre og de voksne ... 

Barna syntes det var så gøy å overnatte ute at de hadde lyst til å gjøre det igjen eller ta med foreldrene deres med på en slik opplevelse. 

 

Vi koste oss med deilig frokost og etter en natt ute smakte den ekstra godt.

På vei hjem...  

Det var gøy å oppleve dette sammen, vi nøt selskapet, omgivelsene og brukte god til til å nytte hvert øyeblikk :)...