torsdag 23. august 2018

Tur til Sæteren gård Pilegrimsleden

Denne mandagen skriver vi om turen langs Pilgrimsleden, fram til Sæteren gård.
Det er en fin tur gjennom skogen opp til en stor Gapahuk på toppen av bakkene, derfra går ferden ned mot Sæteren gård. Det er mye spennende å oppleve på en slik ut, og det er forskjellig fra gang til gang. Vi følger vær og årstider. og ser kjennetegn på det. Vi lytter til fugler og møter på dyr, finner dyrespor og fine skatter. Følg oss på den første turen gjennom bilder og tekst

Rett ved inngangen til Gaupeplassen
 fant vi et lite dyr. Alle samlet seg
om dyret og så på hvordan den kom seg
fram og hvilke farger den hadde
 og hvordan den så ut. 

Se så fin :)

Pilegrimsleden er hele veien merket med
disse skiltene. Det er pennende å være den
som finner det neste og da går det fort
oppover bakkene.


Noen steder langs stien er det også
 oppgaver. Denne gangen handlet det
om å gjenkjenne en sopp.
Det var en fluesopp og alle kjente den.
Resten av turen fant barna masse sopp,
som de bare så på og ikke plukket.


Hva betyr disse merkene?
Noen visste det og andre lærte det.




Å gå i ulent terreng,
styrker balangsen og trener mange muskler.

Oppover og oppover går det,
og ingen klager.
Barna finner sopp, fine steiner og
pilegrimsmerker på veien.
De har også tid til å reflektere og å fortelle
 hverandre ting.
Vi blir godt kjent på slike turer.

Hva heter denne soppen tro?

"Se her da dere, hva jeg fant?"




Et tre er nettopp blåst ned.
 Det ser vi for det har ennå grønne blader

Så er vi kommet til krysset der vi skal
svinge ned til høyre.
Her var det mange merker og jammen
forsto noen at fordi det var et kryss,
så måtte det være to blå streker,
fordi det var to veier




Enda et tre som var blåst ned.
Hvordan skal vi komme videre på stien da?
Over eller under?

Og hvordan ser det ut på baksiden?




Her var det mye jord, mange små og store steiner 
og mange mange små og store røtter, som treet drakk fra.


Det var lite vann i Sæterbekken i dag.
Det var mest stein.
Nede ved bekken var det ennå en
oppgave vi kunne løse. 







onsdag 22. august 2018

Gaupene i grønnsakshagen

Gaupebarn har vært på tur ned i grønnsakhagen. I våres var barna med på å gjøre i stand hagen ved å spa, luke og så frø. Nå ser vi utviklingen fra frø til ferdig grønnsak. Vi har høstet både brokkoli, tomater, agurk og squash i år.Tenk at vi har laget alt dette selv!
 
Markjordbær har vi også i hagen vår


Det er gøy å plukke og smake på jordbærene

Agurken har pigger utenpå

Fine røde tomater

Squash

Et stort gresskar

tirsdag 21. august 2018

Hagen vår

Vi har "verdens" fineste hage nede på Øverland gård. :) Barna var med på å plante frø både inne og ute før ferien. De laget skilt og var nede i hagen for å plante plantene ut. Nå nyter vi godt av den jobben barn og voksne gjørde før sommeren.
Hver tirsdag og fredag går en liten gruppe bjørne/gaupe-barn og en voksen ned i hagen for å høste, luke og vanne. Og sånn som vi koser oss.

På veien ned går vi forbi et innsektshus.
 Her er det lagt inn ting som humler, veps ol kan bygge hus i.
De bor litt i blokk akuratt som noen av oss. 

Vi går innom kranen og tar med kanner med vann,
som vi skal vanne inni drivhuset med.

Men først må vi hilse på hønene



De kommer bort for å se om vi har noe godt med til de.

Så møtes vi i hagen av helt fantastiske gode markjordbær.
Å det beste av alt, vi kan spise så mye vi vil :)

Se så fin hage og så fint drivhus. Det er ikke rart at vi er stolte 




Her er Gresskaret blitt stort,
og større skal det bli.

Barna har selv malt plakatene,
så her er det lett å se at gulrøtter kommer


Tomater. Tenk at det bittelille frøet som vi sådde i april har blitt til en plante som er mye høyere enn oss selv. Det er bare fantastisk. Lys, luft, vann og jord (og Rolanda) er alt som skal til



Agurk



Squash

Litt luking må også til. 

onsdag 15. august 2018

Første tur til Sæteren Gård for Bjørnebarna august 2018

Vi går til Sæteren Gård hver mandag, og denne mandagen var den første. Turen opp gikk raskt. Vi skulle jo gjøre så mye gøy. På veien opp var det to hvite sommerfugler som fulgte oss et godt stykke, og på veien hjem var det to øyenstikker som ble med. Vi har mye å se på og mye å prate om.
 I dagens referat tar vi for oss hinderløypa. Alle var med å gå den, noen trengte litt hjelp og andre klarte mye selv. Det er helt utrolig hvor raskt progresjonen går. Fra å være mye usikker på første runde, til å "kaste" seg ut i det på tredje forsøk.
Som en sa: Du skjønner at jeg er høyderedd jeg". Da fikk vi en god prat om at hvis vi prøver litt så blir vi litt vant til det og trives bedre med det etterhvert. Dette erfarte barnet også.
For å få til alle hindrene, må det planlegges godt.:
Hvilket bein bør jeg ta først?
Hvor høyt opp må jeg holde, for ikke å miste balangsen?
Skal jeg balangsere, eller ake meg over denne stokken?
Er underlaget vått/glatt eller tørt/godt feste?
Vi må samarbeide med egen kropp og vi må ta hensyn til den som er foran og bak oss i løypa.
Vi opplever så mye glede i denne mestringen over egen kropp. Det å være usikker og så få det til likevel, gir veldig viktig kunnskap, som kan overføres til alt i livet.

Så her kommer det mange fagområder inn, fysikk, matmatikk, natur, fysisk helse og filosofi for å nevne noen.