En vinterdag på gaupeplassen

Det er en vakker og kald dag på Gaupeplassen. men vi er aktive og nyter dagen. Vi har med spader og  former tidligere lagede skulturer med disse. 

Voksne som trives og viser stor glede over å være ute,
sprer den gleden over til barna
(og barna sprer gleden tilbake til oss)

Selv om det er 10 minus, så er det med hjelp av solen, lunt og godt inni gapahuken. Så lunt at vi faktisk kan spikke.

Kaldt vær gir lett snø som er gøy å hive opp i luften. 

For at vi skal få spikke, må vi ha ferske ny-sagede pinner

Borgen vår blir faktisk mindre og mindre. Det er rart, for den har ikke smeltet. Men vi fant ut av det "Det er fordi det har snødd så mye så "gulvet" blir høyere"

Store mål i livet.

Samarbeid og planlegging

Når det blir tungt å sage, bruker han teknikken han kjenner
 igjen fra buesagen.
derfor holder han i begge ender av sagen. 

Skikarneval

Skikarneval i Øverland 

Februar er karnevalstid, og dermed valgte vi nok et år å gjenta suksessen med og ha skikarneval. Med masse snø og spennende skiløyper var vi klare for en annerledes dag i barnehagen. I forveien snakket vi om ved lunsjbordet hva vi ville kle oss ut som, og hva vi hadde kledd oss ut som på det forrige karnevalet. 

Da dagen endelig kom var det mange barn med morsomme og kreative kostymer som ble levert i barnehagen. Vi gikk ut i skiløypene, som på forhånd var laget og i tog etter hverandre. Det var flere forskjellige oppgaver og leker som barna fikk prøvd ut underveis i løypen. Det var blant annet stafett med kosedyr, ertepose kasting i bøtte og memory spill der barna skulle huske ting de hadde sett underveis i skisporet. Barna gikk denne løypen flere ganger og var stolte over egen innsats både underveis og i etterkant. De viste glede ved å gå rundt i sporet og å gjøre oppgaver, vente på hverandre og se hvor mange erteposer de klarte kaste i bøtten. 

Etter skirennet gikk vi tilbake til barnehagen for å synge om de ulike kostymene som var representert på Loftet og vi skulle slå katta ut av sekken. Her var det mange sterke vesener som ville slå hull på sekken og se hva som var innholdet. Ikke alle fikk prøve å slå før godsakene rant ut av posen.

Det ble en bra og annerledes dag for store og små. 

Eksperimentell lek med vann om vinteren

 Vi utforsker og eksperimenterer hva som skjer når vi fyller vann og naturmaterialer i forskjellige pappkrus og setter dem ute i kulden over natten. Hmm..  Hva skjer? Vi undersøker.

Ved å sette ut vann når det er kalt får barna utforske vannets egenskaper ved at vannet blir til en tett, hard, gjennomsiktig og kaldt klump. Vannet har gjennom kulden blitt til kompakt is. Det gir en sanselig og magisk opplevelse.  Vi kjenner, smaker og ser igjennom isen som før var flytende. Med det får vi erfaring med vann som flyttede konsistens når vannet er inne romtemperatur og hard konsistens når vi setter vannet ut om vinteren.  Opplevelsen synliggjør naturens forskjellige og spennende fenomener ved de ulike årstidene.

Ekornbarna utforsker vinter og snø

Så masse spennende snø det er ute! Men hva er snø? Hvordan kjennes den ut? Hvordan skal jeg bevege meg i snø? Hva slags lyd lager den når jeg går på den, og klemmer på den? Hva kan vi gjøre med den? Små barn bruker alle sansene når de utforsker og opplever verden. Gjennom utelek blir vi kjent med uteområdet vårt, og med elementet snø. Ved å undersøke og undre oss sammen finner vi ut hva dette hvite er som er overalt ute. Å bevege seg i all snøen kan by på motoriske utfordringer for de minste barna. Ved å prøve seg frem og å utforske erfarer de hvordan de kan bruke kroppen til å komme seg dit de vil. Her kommer fagområdene natur, miljø og teknologi, og kropp, bevegelse, mat og helse inn.

Hvordan kjennes snøen ut? Er den hard, myk, lett, tung? Vi graver i snøen og fyller bøtter, snur dem og ser at det blir kaker. Gjennom felles lek erfarer barna hva vi kan gjøre med snøen, og hvordan den fungerer når vi klemmer på den, graver i den og heller med den.

 Vi prøver oss i akebakken. De lange rompeakebrettene er fine når vi aker sammen barn og voksne. Sammen utforsker vi snøens ulike egenskaper.

Hvordan vi knytter Grønnsakshagen til realfag, matematikk, naturfag, matglede, matkultur og bærekraftig utvikling

Vi er så heldige å ha vår egen grønnsakhage på Øverland gård. Der dyrker vi økologiske grønnsaker. Vi har laget et drivhus og mange bed.
Det ble sådd før sommeren, og når august kom kunne vi gå
ned hver uke, for å luke, vanne og høste.


Barna får mange opplevelser og mye læring av å være i hagen. De ser at ved å stelle med plantene og gi dem det de trenger så vokser de. Det er spennende å se hvordan plantene vokser fra uke til uke.
Arbeidet barna gjør er å vanne, luke, lufte, plukke bort snegler og bladlus og å høste det som er ferdig. 
Barna vet hvilken fasong og størrelse de forskjellige grønnsakene må ha for at vi kan plukke de. De teller hvor mange tomater som er blitt røde siden siste besøk. Gulrøttene må lukes for at de skal få god plass. Barna tar av litt jord for å se hvor stor toppen har blitt før de trekker den opp.

 De er med på å hente vann og bære vannet ned til hagen, hvor de vanner jorda.
Vi opplever at om det har vært mye sol og vind, så må vi vanne mer enn om det har vært overskyet. Og om det har regnet, ja da trenger vi ikke å vanne, men da må vi ”lufte” jorda så den ikke blir for tett eller leirete.

Vi får inn mange matematiske
begreper som størrelse, fasong,
rekker, avstand, høyde, bredde
og fargenyanser. Grønt er ikke
bare grønt. Noe grønt er modent
og annet grønt er det ikke.

Barna opplevde at potetplantene ble høyere enn de selv.
Den har vokst mer på 2 måneder enn barnet har gjort på 5 år eller 60 måneder!!!

Barna opplevde mestring, glede og tålmodighet over grønnsakene. De vet at de har vært med på å få de til å gro og de smaker på alt. Grønnkål, squash, bondebønner er bare noe av det som er helt naturlig å ha på ettermiddagens fruktfat.

Erfaringene fra hagens grønnsaker er blitt tatt videre i barnehagens formingsaktiviteter. For å få det så likt som mulig, studeres grønnsaken nøye. Former, antall, størrelse og farger gjør at kopiene blir lette å gjenkjenne.

Alt hanger sammen i naturen. Sol, lys, varme, regn og vind er naturelementer som vi er avhengig av, for å få plantene til å gro. Når vi luker, samler vi det til ”kompost” som vi skal bruke som jord senere. 
Plantene gir oss bedre luft, og vi tørker grønnsaker, slik at vi kan ta vare på frø, som vi skal så neste år. 
Naturen er som et eventyr.

Veien videre
I vinter skal vi forske på å så frø fra frukt og grønnsaker i vinduskarmen, vi skal se hvordan forskjellige arter spirer. Hva kommer lett og hva som er vanskelig å få til?
I ”matuken” i mars skal vi lage mat ute på bål hver dag. Da skal vi bruke grønnsaker, som vi også skal ha i hagen, i maten vi lager. Det er fine dager med gode opplevelser med forberedning, matlaging og felles måltid der alle spiser det samme.
I mars april begynner alle forberedelsene for å få hagen opp å gå. Vi skal så inne og vi skal spa i jorden så den får luft og blande inn det vi må ha av gjødsel og sand. Deretter er det stolper og netting som skal på plass. Vi skal også bygge en
kasse til hvor vi skal ha kompost.
Så skal vi i mai og juni så ute, sette ned planter som er kommet opp inne, sette poteter, luke vanne og holde hagen i stand. 
Det er veldig lærerikt og se hva som må til for å få grønnsaker til å gro, ta vare på de, spise de, ta vare på frø og lage kompost av det som ikke kan nyttes. Da ser og opplever barn og voksne gleden og magien i bærekraftig utvikling.

Postmannlek med grønnsaker

 

Tur til gaupeplassen. Der oppe hadde vi postmannlek med grønnsaker. Barna får utdelt ett og ett kort med bilde av en grønnsak. Deretter skal de finne riktig bilde blant de som er lagt ut på området. Barna benevner navn på hvilken grønnsak det er og så må de parkoble bildene.

 

Det deles ut post som skal leveres i riktig postkasse.

Kortene ligger fordelt rundt på området



Barna løper rundt og leter etter bildene

Barna parkobler bildene

 

Spor og sportegn i naturen!

 Den siste tiden har vi hatt om spor og sportegn og eventyret om skinnvotten. Dette har gitt oss et felles og godt utgangspunkt for å bli bedre kjent med dyrene i eventyret samtidig som vi har setter etter spor fra dem. Haren har vært det første dyre vi har tatt for oss. Her har vi undersøk hvordan haren ser ut? Hvile farger har den om vinteren og sommeren? Hva spiser den? Hvordan beveger den seg? Hvor bor haren? Kan vi se harespor i snøen? Vi har prøvd å hoppe som haren og hatt sanger om haren. På bilde går vi på sportegn jakt etter haren. Dessverre fant vi ikke så mye hare spor den dagen, men kanskje en annen dag. Uansett gjør det ikke så mye da vi i stede fant spor etter andre dyr. For spor og sportegn er det overalt bare vi undersøker.

Sportegn jakt er alltid like spennende! 

Her fortelles eventyret om skinnvotten  ute i skogen med konkreter. 

Vi snakker om dyrene, lager lyder som dyrene, ser på spor, fargelegger og synger sanger om dyrene.

Det å gå på jakt etter sportegn er med på å skape felles opplevelser, glede og videre nysgjerrighet og undring til å finne ut mer. Hva spiser for eksempel dyrene om vinteren og hvor sover de? Hvilket  dyr har gått, spist eller bæsjet her? Hmm.. det er mye undring og nysgjerrighet som oppleves i her og nå situasjonen. På flere av turene våres har vi funnet ulike dyrespor, ekskrementer eller spor etter at elg, rådyr, fugl og hund.

Opplevelser og erfaringer i naturen bidrar til at barn får en forståelse av dyrelivet og mangfoldet av dyr og natur i nærmiljøet og gjennom vinteren.

Vi setter farge på snøen

Gaupebarna har tatt med vannmaling ut. Snøen er et stort lerret som vi kan sette farger på. Vi testet  ut å male på løs snø og på snø som var mer hardpakket. Vi fant ut at det var best å male på den harde snøen.
Barna brukte forskjellige farger og testet ut hvilke farger det ble hvis vi blandet to eller flere farger. Det kunne bl.a. bli både lilla, oransje og brun. Barna samarbeidet og til slutt ble det fine små kunstverk.