Tur til et fantastiske området Dæliskogen

                                            Nærmiljø og samfunn

Barnehagen vår ligger ved et en stort vernet naturområde rundt Dælivann og Kolsås.

Detter er et vakkert, historisk og naturfaglig spesielt område. 

Vi ønsker at barna skal bli kjent med, stolte av og nysgjerrige på dette området,

 som er barnas nærområde. 

Her er det masse historie fra da Kolsås var en vulkan, 

Her finner vi steinen Rombeporfyr. 

Den steinen finnes kun 3 steder i verden og det er her,

  på Kilimanjaro i Tanzania, og på vulkanen Erebus i Antarktis! 

Vi har en jord her, som det er mye kalk i, 

så her hatt det vært utvinnet kalk, for salg og krangling om 

hvem som eier den lokale gårder imellom.

Vi har masse blåveis også her pga den kalkholdige jorden. 

Her har Christian Skredsvig samlet mange kunstnere, 

som har malt bilder fra dette området rundt 1886. 

Bildene er i dag kjente kunstverk, som bla.a. henger på Nasjonalgalleriet.

Her er Runer, som er tegnet på steiner bak Dalbo gård.

Her er et rikt fugleliv m.m.

Denne dagen går turen gjennom skogen hvor skogbunnen

 er helt tett av blåveis og hvitveis. 

Vi ser opp på Gråmagan, hvor det tidligere lå en bygdeborg,

og ender i sørenden av vannet der bildet "Gutten med seljefløyte" ble malt.

 Det er faktisk tipp tipp oldefar til en av våre barn, 

som stod modell for det bildet og det er derfor ekstra spesielt. 

Gjennom hele turen fortelles det historier om dette området.

Barna får oppleve, undre seg, undersøke, og ikke minst leke.

Her er det mange smådyr i vannet

Vi tester barkebåter

Kom å se på dette rare dyret da!

"Kom opp hit.
Du må gå opp på baksiden, det er lettere"

"

Overnattingstur under åpen himmel/orreleik

 

   Orreleik med Bjørnegruppen 21 - 22 april

Da kunne vi endelig dra på overnattingstur. Dette er en tur vi har som tradisjon i vår barnehage. Vi pakker sekker og skal overnatte under åpen himmel i skogen. Vi gjør det i slutten av april, for da det er den beste tiden for å se orreleik. Vi skal sove i nærheten av en myr oppe ved Brunkollen. Dette er en fantastisk opplevelse, som styrker vårt motto "Naturglade barn året rundt". Her knytter vi sterke bånd til naturopplevelser og hverandre, og vi planter enda en ide om hva man kan gjøre i skogen, som barna kan ta med seg videre i livet.

Alle barna får en fotobok med bilder og egne kommentarer fra denne turen når de slutter i barnehagen, så her legges kun noen anonyme stemningsbilder, så alle kan få en titt på noe av opplevelsen.

Alle barna bærer sin egen sekk med sovepose
 oppover bakkene fra Muren

Det er tunge sekker, flott vær, godt humør,
og mange sommerfugler

Vel framme kan vi nyte en nydelig utsikt.
Vi griller og leker oppe ved Brunkollen 

Når kvelden nærmer seg tar vi på hodelykter på,
 og lister oss bort til campen ved myra

Her blir det spennende å sove i natt.
Håper det kommer noen fugler

Litt lys og høytlesning, før vi krabber helt inn i posen

God natt 
Alle barna fikk en god natts søvn,
og det gjorde dessverre fuglene også

På tur ned neste dag etter en god frokost,
med varme pannekaker og kakao.
Det er gøy å gå til musikken fra en ukulele.

Takk for oss. Vi vil gjerne tilbake

Bærekraftig fremtid gjennom dugnadsuke - ekorngruppen

Med våren kommer også dugnadstiden, og vi i Øverland har dugnadsuke sammen med barna, hvor barn og voksne samarbeider om å gjøre det fint ute i barnehagen. Gjennom å være aktivt med på dette ønsker vi å gi barna erfaring med hvordan vi kan ta vare på det vi har rundt oss, både av materielle ting og naturen. 

Såkassene skulle gjøres klare for våren, og sammen lukte, gravde og vendte vi i jorda. Vi kjente hvordan jorda kjentes ut og var samtidig på utkikk etter småkryp som kunne høre til her.

Det vi lukte puttet vi oppi komposten vår. Her så vi også at det var løk som var blitt lagt oppi i fjor som nå var på vei til å vokse opp! Vi undersøkte hvordan det var oppi komposten, og hvordan det som hadde blitt kastet oppi her tidligere nå så og kjentes ut. Ved å være aktivt med får barna førstehåndserfaring med hele prosessen fra jord til plante til jord igjen, og hvordan vi kan bruke det vi har på nytt. 

Vaskedag! Vi fant frem uteleker, karet vårt, vann, såpe, koster og svamper og satte i gang med vasking av leker. Barna ble engasjert med på oppgaven, og sammen skylte, helte, børstet og skrubbet vi lekene så de ble veldig rene og pene. 

Barna samarbeidet om vaskingen, jeg kan holde bilen når du vasker! Gjennom å gjøre sammen blir barna kjent med hvordan vi kan ta vare på de tingene vi har. Dette snakket vi også om i ettertid, at lekene nå var blitt rene fordi vi vasket dem.

En av dugnadsaktivitetene var å rydde store steiner fra bakken vår. Disse la vi i trillebårer, før vi kjørte dem ned til porten inn til skogen og tømte dem ut nedenfor stien. Her kommer det mye samarbeid inn. For å få trillebåren ned til porten trengte vi å være flere som hjalp til. Gjennom en slik oppgave erfarer barna hvordan det blir lettere å få det til når vi gjør det sammen og hjelper hverandre. Og den felles mestringsgleden blir stor når de har klart det sammen. 

 Underveis i vår steinrydding oppdaget vi noen småkryp som måtte undersøkes. Små maur, edderkopper og larver har våknet til liv og nyter solen. Vi så på småkrypene sammen og snakket om hvordan vi må være forsiktige med dem og ta vare på dem. Å erfare hvordan vi kan ta vare på det som lever i naturen er også en del av bærekraftig utvikling. Rammeplan for barnehagen skriver at barnehagen skal bidra til at barna får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lærer av naturen og utvikler respekt og begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på naturen. 

Hva er mobbing i barnehagen? Ulike definisjoner og perspektiver

Mobbing i barnehagen

I mitt forrige innlegg skrev jeg om Barnehagelovens kapittel VIII om barns rett til et trygt og psykososialt miljø. I denne loven er ordet "krenkelser" mye brukt, og mobbing beskrives som én av mange typer krenkelser.

"Mobbing" er et svært verdiladet ord, og vi har alle våre egne erfaringer, tanker, og tolkninger av dette ordet. Av den grunn kan vi støte på utfordringer når vi skal prøve å snakke om dette fenomenet i barnehagen, både mellom kollegaer, kollega-foreldre, og foreldre-foreldre. Derfor vil jeg prøve å kort presentere og kommentere et par ulike forståelser av dette begrepet, slik at både barnehageansatte og foreldre får et bedre grunnlag til å diskutere og bruke dette ordet i en barnehagekontekst.

Definisjoner

Først vil jeg legge fram en versjon av den mest etablerte og tradisjonelle mobbedefinisjonen innen mobbelitteraturen. Jeg kaller den "definisjon 1": 

«Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger, som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen» (Roland, 2014, s. 25)

Elementene er altså:

1. negative handlinger

2. gjentatt over tid

3. asymmetrisk maktforhold (mobbeofferet kan ikke forsvare seg)

En nyere definisjon, som nå blir mye brukt i ulike styringsdokumenter, lyder som følger:

«Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person for fellesskapet.» (Lund og Helgeland, 2020)

Denne kaller jeg "definisjon 2".

Her ser vi at elementene «over tid» og «asymmetrisk maktforhold» ikke lenger er relevante. Imidlertid er fokus på barnets subjektive opplevelse sentralt. Det er barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person, som betyr noe i denne forståelsen av mobbebegrepet

Styrker og svakheter med definisjonene

Hva som kan kalles mobbing vil med andre ord være avhengig av hvilken definisjon man bruker. Dette fører til utfordringer når vi skal kommunisere med hverandre. For dersom to mennesker bruker ordet mobbing, men mener forskjellige ting, er det ikke lett å skape felles forståelse. Kunnskap om begge disse definisjonene er derfor nyttig.

Tilhengere av definisjon 2 kritiserer definisjon 1 for å ikke ta hensyn til barnets subjektive opplevelse. De mener at det kan være skadelige handlinger mellom barn som ikke krever at handlingen er gjentatt over tid og et asymmetrisk maktforhold mellom partene. 

Tilhengere av definisjon 1 mener imidlertid at de har et mer objektivt og målbart verktøy i arbeidet med å identifisere og arbeide med mobbeproblematikk. 

Så hva gjør vi da?

Studier viser at foreldre og ansatte i gjennomsnitt er ganske enige i hva mobbing er, men at det er store individuelle variasjoner i hva man definerer som mobbing. 

Det er derfor det er så bra med en tydelig lovtekst å forholde oss til i situasjoner der vi er usikker på om barn har det bra i barnehagen. For vi trenger egentlig ikke være helt enige om mobbedefinisjonen.  Barnehagelovens kapittel VIII om barns rett til et trygt og psykososialt miljø sier nemlig at vi uansett skal ta barnets subjektive opplevelse på alvor, og undersøke saken nærmere der det er mistanke om at barnet ikke har det bra. 

Og der barnehagen finner bevis for at barnet ikke har det bra, uansett årsak, så skal det lages en tiltaksplan - uavhengig om barnet, barnehagevoksne eller forelderen mener det er mobbing eller ikke. Dette kan barnehageansatte og foreldre samles om, selv om de har uenigheter om mobbedefinisjonen. Noen ganger trenger barnet å styrke sitt psykososiale immunforsvar, for eksempel gjennom støtte og veiledning i å takle avslag på å bli med på lek(dersom det ikke skjer systematisk). Andre ganger må det jobbes på gruppenivå med å skape mer inkluderende samspillsformer. Listen med potensielle tiltak er lang, og må tilpasses den spesifikke situasjonen. 

Til slutt

Det er alltid de voksnes ansvar at barn i barnehagen har det bra. Alle barn gjør så godt de kan for å navigere i det sosiale nettverket som en barnehage utgjør, og alle ønsker å havne "innenfor" fellesskapet. Det kan være ulike fellesskap på forskjellige nivåer. Der vi ser barn aktivt og intensjonelt plage andre barn er det lett å tenke at det er noe ondt eller antisosialt som ligger "inni" disse barna. Men en annen måte å tenke på det er at disse negative aktivitetene ofte fyller en sosial funksjon - nemlig at de skaper større samhold og "innenforskap" hos de som utøver plagingen. 

Dette skriver jeg ikke for å rettferdiggjøre disse handlingene, men for å minne oss på at dette også er barn som gjør så godt de kan, og bruker metoder de selv erfarer at virker for å oppnå sosial tilhørighet. Det blir vår oppgave som voksne i barnehagen å erstatte disse negative handlingene med andre prososiale strategier som gjør at barna opplever fellesskap uten at det går utover andre.

Skrevet av: Mads Schwencke, pedagogisk leder, revegruppa

 

Å ta barns perspektiv på vårtur i nærmiljøet

Gjennom Tett På, som er en storsatsing i Bærum kommune jobber vi systematisk med dimensjonene i Class. En av disse dimensjonene heter å ta barnets perspektiv. Det omhandler hvordan vi voksne viser interesse for og følger opp barns meninger og fokus, og hvordan vi møter barns verbale og nonverbale initiativ. Å ta barnets perspektiv handler også om hvordan vi gir barna støtte til selvstendighet, ved at barna blant annet får ta ansvar i daglige situasjoner, vi voksne gir dem tilstrekkelig hjelp ved behov slik at de mestrer oppgaven selv og viser hvordan de kan samarbeide i daglige aktiviteter.

Dette er noe vi har fokus på gjennom dagen. Når vi er på turer i nærområdet vårt, er barnas perspektiv viktig. Her er det selve turen som er målet, og ikke hvor vi skal. Underveis tar vi utgangspunkt i det barna viser interesse for, og undersøker dette nærmere. Vi har fokus på at det er rom og tid for denne utforskingen, slik at barnas intitiativ blir fulgt opp, og de er med på å forme hvor turen går og hva vi gjør underveis. 

Med våren er det mange småkryp som har våknet til liv. Da er det fint å stoppe litt, sette seg ned å se nærmere på hvordan de beveger seg, og hva de gjør. Og ekstra fint er det å gjøre det sammen med en venn. 

Blåveisen som titter opp av jorda er også veldig spennende, og denne vil de gjerne gå på jakt etter. 

Barna er veldig observante, og sier raskt ifra om de har oppdaget noe som de tenker vi bør undersøke. Det kommer fort andre til som vil være med og sjekke ut. Her er barna med på å styre retningen på hva vi gjør, og når de er klare for å gå videre. 

På vår vei oppdager barna mye som de gjerne ser på sammen. 

Se på alle disse fine blomstene jeg fant! Vårnaturen inviterer til utforsking, og her står sanseopplevelsene i kø. Vi ser på, kjenner på og lukter på det vi finner, og på denne måten blir barna godt kjent med naturen rundt seg. 

Denne båthengeren hadde store fine hjul som måtte undersøkes. Sammen stopper vi opp og sjekker ut alt det spennende med hjulet.  og vi undrer oss over hvor hengeren kom fra og hvor den skal .

Her fant et av barna et sneglehus, som vises frem til de andre. Se hva jeg fant! Små barn utforsker verden rundt seg ved å se nærmere på det de finner på sin vei som de synes er spennende. Ved å ta utgangspunkt i det barna er opptatt av, blir vi sammen kjent med alt det spennende som finnes i vårnaturen i barnas tempo. Barna undrer seg sammen over det de finner, og de deler ved å gi til hverandre så alle får se, og sender rundt. Her kommer også støtte til selvstendighet inn, ved at barna selv tar ansvar i situasjonen og sender rundt så alle får delta. Vi voksne er tett på og støtter ved behov.