torsdag 5. mai 2022

Hva er mobbing i barnehagen? Ulike definisjoner og perspektiver

Mobbing i barnehagen

I mitt forrige innlegg skrev jeg om Barnehagelovens kapittel VIII om barns rett til et trygt og psykososialt miljø. I denne loven er ordet "krenkelser" mye brukt, og mobbing beskrives som én av mange typer krenkelser.

"Mobbing" er et svært verdiladet ord, og vi har alle våre egne erfaringer, tanker, og tolkninger av dette ordet. Av den grunn kan vi støte på utfordringer når vi skal prøve å snakke om dette fenomenet i barnehagen, både mellom kollegaer, kollega-foreldre, og foreldre-foreldre. Derfor vil jeg prøve å kort presentere og kommentere et par ulike forståelser av dette begrepet, slik at både barnehageansatte og foreldre får et bedre grunnlag til å diskutere og bruke dette ordet i en barnehagekontekst.

Boy Sad Upset - Free vector graphic on Pixabay

Definisjoner

Først vil jeg legge fram en versjon av den mest etablerte og tradisjonelle mobbedefinisjonen innen mobbelitteraturen. Jeg kaller den "definisjon 1": 

«Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger, som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen» (Roland, 2014, s. 25)

Elementene er altså:

1. negative handlinger

2. gjentatt over tid

3. asymmetrisk maktforhold (mobbeofferet kan ikke forsvare seg)


En nyere definisjon, som nå blir mye brukt i ulike styringsdokumenter, lyder som følger:

«Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person for fellesskapet.» (Lund og Helgeland, 2020)

Denne kaller jeg "definisjon 2".

Her ser vi at elementene «over tid» og «asymmetrisk maktforhold» ikke lenger er relevante. Imidlertid er fokus på barnets subjektive opplevelse sentralt. Det er barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person, som betyr noe i denne forståelsen av mobbebegrepet


depression, anxiety, sad, emotion, girl, unhappy, depressed, introvert, woman, alone, cartoon, mental, health, stress, disorder, disease, fear, mood, sadness, psychology, sorrow, tired, stressed, loneliness, frustration, arm, human body, gesture, elbow, knee, aikido, sleeve, font, People in nature, electric blue, kneeling, balance, sitting, art, happy, graphics, t shirt, drawing, animation, illustration, Animated cartoon, slope, silhouette, brand, clip art, graphic design, physical fitness


Styrker og svakheter med definisjonene

Hva som kan kalles mobbing vil med andre ord være avhengig av hvilken definisjon man bruker. Dette fører til utfordringer når vi skal kommunisere med hverandre. For dersom to mennesker bruker ordet mobbing, men mener forskjellige ting, er det ikke lett å skape felles forståelse. Kunnskap om begge disse definisjonene er derfor nyttig.

Tilhengere av definisjon 2 kritiserer definisjon 1 for å ikke ta hensyn til barnets subjektive opplevelse. De mener at det kan være skadelige handlinger mellom barn som ikke krever at handlingen er gjentatt over tid og et asymmetrisk maktforhold mellom partene. 

Tilhengere av definisjon 1 mener imidlertid at de har et mer objektivt og målbart verktøy i arbeidet med å identifisere og arbeide med mobbeproblematikk. 


Så hva gjør vi da?

Studier viser at foreldre og ansatte i gjennomsnitt er ganske enige i hva mobbing er, men at det er store individuelle variasjoner i hva man definerer som mobbing. 

Det er derfor det er så bra med en tydelig lovtekst å forholde oss til i situasjoner der vi er usikker på om barn har det bra i barnehagen. For vi trenger egentlig ikke være helt enige om mobbedefinisjonen.  Barnehagelovens kapittel VIII om barns rett til et trygt og psykososialt miljø sier nemlig at vi uansett skal ta barnets subjektive opplevelse på alvor, og undersøke saken nærmere der det er mistanke om at barnet ikke har det bra. 

Og der barnehagen finner bevis for at barnet ikke har det bra, uansett årsak, så skal det lages en tiltaksplan - uavhengig om barnet, barnehagevoksne eller forelderen mener det er mobbing eller ikke. Dette kan barnehageansatte og foreldre samles om, selv om de har uenigheter om mobbedefinisjonen. Noen ganger trenger barnet å styrke sitt psykososiale immunforsvar, for eksempel gjennom støtte og veiledning i å takle avslag på å bli med på lek(dersom det ikke skjer systematisk). Andre ganger må det jobbes på gruppenivå med å skape mer inkluderende samspillsformer. Listen med potensielle tiltak er lang, og må tilpasses den spesifikke situasjonen. 

Cartoon shy kid - Openclipart

Til slutt

Det er alltid de voksnes ansvar at barn i barnehagen har det bra. Alle barn gjør så godt de kan for å navigere i det sosiale nettverket som en barnehage utgjør, og alle ønsker å havne "innenfor" fellesskapet. Det kan være ulike fellesskap på forskjellige nivåer. Der vi ser barn aktivt og intensjonelt plage andre barn er det lett å tenke at det er noe ondt eller antisosialt som ligger "inni" disse barna. Men en annen måte å tenke på det er at disse negative aktivitetene ofte fyller en sosial funksjon - nemlig at de skaper større samhold og "innenforskap" hos de som utøver plagingen. 

Dette skriver jeg ikke for å rettferdiggjøre disse handlingene, men for å minne oss på at dette også er barn som gjør så godt de kan, og bruker metoder de selv erfarer at virker for å oppnå sosial tilhørighet. Det blir vår oppgave som voksne i barnehagen å erstatte disse negative handlingene med andre prososiale strategier som gjør at barna opplever fellesskap uten at det går utover andre.


Skrevet av: Mads Schwencke, pedagogisk leder, revegruppa

 


mandag 2. mai 2022

Å ta barns perspektiv på vårtur i nærmiljøet

Gjennom Tett På, som er en storsatsing i Bærum kommune jobber vi systematisk med dimensjonene i Class. En av disse dimensjonene heter å ta barnets perspektiv. Det omhandler hvordan vi voksne viser interesse for og følger opp barns meninger og fokus, og hvordan vi møter barns verbale og nonverbale initiativ. Å ta barnets perspektiv handler også om hvordan vi gir barna støtte til selvstendighet, ved at barna blant annet får ta ansvar i daglige situasjoner, vi voksne gir dem tilstrekkelig hjelp ved behov slik at de mestrer oppgaven selv og viser hvordan de kan samarbeide i daglige aktiviteter.

Dette er noe vi har fokus på gjennom dagen. Når vi er på turer i nærområdet vårt, er barnas perspektiv viktig. Her er det selve turen som er målet, og ikke hvor vi skal. Underveis tar vi utgangspunkt i det barna viser interesse for, og undersøker dette nærmere. Vi har fokus på at det er rom og tid for denne utforskingen, slik at barnas intitiativ blir fulgt opp, og de er med på å forme hvor turen går og hva vi gjør underveis. 

Med våren er det mange småkryp som har våknet til liv. Da er det fint å stoppe litt, sette seg ned å se nærmere på hvordan de beveger seg, og hva de gjør. Og ekstra fint er det å gjøre det sammen med en venn. 

Blåveisen som titter opp av jorda er også veldig spennende, og denne vil de gjerne gå på jakt etter. 



Barna er veldig observante, og sier raskt ifra om de har oppdaget noe som de tenker vi bør undersøke. Det kommer fort andre til som vil være med og sjekke ut. Her er barna med på å styre retningen på hva vi gjør, og når de er klare for å gå videre. 

På vår vei oppdager barna mye som de gjerne ser på sammen. 
Se på alle disse fine blomstene jeg fant! Vårnaturen inviterer til utforsking, og her står sanseopplevelsene i kø. Vi ser på, kjenner på og lukter på det vi finner, og på denne måten blir barna godt kjent med naturen rundt seg. 
Denne båthengeren hadde store fine hjul som måtte undersøkes. Sammen stopper vi opp og sjekker ut alt det spennende med hjulet.  og vi undrer oss over hvor hengeren kom fra og hvor den skal .

Her fant et av barna et sneglehus, som vises frem til de andre. Se hva jeg fant! Små barn utforsker verden rundt seg ved å se nærmere på det de finner på sin vei som de synes er spennende. Ved å ta utgangspunkt i det barna er opptatt av, blir vi sammen kjent med alt det spennende som finnes i vårnaturen i barnas tempo. Barna undrer seg sammen over det de finner, og de deler ved å gi til hverandre så alle får se, og sender rundt. Her kommer også støtte til selvstendighet inn, ved at barna selv tar ansvar i situasjonen og sender rundt så alle får delta. Vi voksne er tett på og støtter ved behov.









fredag 8. april 2022

Vårlek med ekorngruppen

 

Med våren skjer det spennende forandringer i naturen, noe som gir et perfekt utgangspunkt for små barns utforsking og lek. Ved å leke i naturen etterhvert som den forandrer seg blir barna kjent med hvordan det vi har rundt oss forandrer seg gjennom året. Sammen opplever de hva som skjer når isen smelter, hvordan vanndammen kan endre seg bare fra morgen til ettermiddag, hvordan vi kan få vannet til å renne, og hva som kan være oppå vannet og flyte, og hva som faller gjennom vannet og synker. Rammeplan for barnehager sier at barnehagen skal legge til rette for mangfoldige naturopplevelser og bruke naturen som arena for lek, undring, utforsking og læring. Ved å bruke sansene, leke i og "gjøre verden" i uteleken blir dette en naturlig del av vår hverdag. 


Med all isen som skulle smelte ble dette til masse spennende vann som vi kunne leke i og utforske. 



Og med litt såpe i vannet ble det ekstra spennende! Barna undersøkte hva som skjedde med vannet når det fikk såpe i seg, hvordan det brune vannet ble plutselig hvitt på toppen, og hvordan boblene ble flere når de rørte og plasket i vannet. 
Og med mildere vær ble også sanden mykere, så nå kunne vi grave i den igjen!  Ved å prøve seg frem erfarer barna hvordan det kan være forskjell på sanden som er i kantene av sandkassen, og den sanden som er i midten, hvor det fortsatt var litt hardt å grave. 



Vi er på oppdagelsestur i nærområdet. På vår vei er det mye spennende å undersøke, og barna forteller gjerne oss andre om de finner noe som er verdt å se nærmere på.


Her fant vi et blad med noen maur som krøp på bladet! Med små barns naturlige nysgjerrighet undersøker de det de finner på sin vei. 
Denne pinnen hadde maur på seg også! 

Her fant vi et tre som hadde mistet mye av barken sin, og resten av barken var veldig løs. Dette måtte undersøkes. Ved å kjenne på hvordan barken kjennes ut i hånden, om den er myk eller hard, glatt eller ru, får barna førstehåndserfaring med naturen i nærmiljøet vårt.
Kjenn på disse barnålene! Hvordan kjennes de ut i hånden? Er de myke eller stikkete?

Og her fant vi et sikkert vårtegn, nemlig blåveisen, som tittet frem mellom bladene. Ser dere den der nede? 















Undring og bevisstgjøring med tema om kroppen. Gauper

Rammeplanen sier: "Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser. Gjennom arbeid med fagområdet "Kropp, bevegelse, mat og helse" skal barna få mulighet til å sanse, oppleve, leke, lære og skape med kroppen som utgangspunkt. Barnehagen skal bidra til at barna blir trygge på egen kropp, får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med egne følelser".

I mars startet vi med tema om kroppen. Det er et interessant tema som vekker nysgjerrighet hos barna. Sammen med barna undrer vi oss over på hvorfor og hvordan kroppen vår fungerer. Målet vårt var å sette ord på, bevisstgjøre og bli bedre kjent med sin egen kropp. Barna fikk uttrykke seg gjennom lek, utforskning og de forskjellige aktivitetene og kjente både på sine grenser og følelsen av mestring.      

I Arboretet hadde vi et forsøk på hvordan ørene- høreorgan kan påvirke balansen vår. Gaupene løp rundt en pinne flere ganger og kjente på hva som skjedde med kroppen.
Etterpå forsket vi og erfarte at når man løper fort så stiger pulsen og hjertet slår fortere, så blir man varm i kroppen.

Vi kjente på hvordan det var å holde sin egen vekt.  


Vi sanser snøen slik at nerveceller på huden sendte signaler inn til hjernen og fortalt oss at snøen er iskald. 

Gaupene inspirerte hverandre til å turne og stupe kråka på gressflekken på en tur. Det er en av måtene man blir både kjent meg egen kropp og mulig utfordre sine grenser. 
 
Barna fikk uttrykke seg gjennom å tegne seg selv.



Gjennom å studere tema om kroppen ble vi kjent med hvordan det ser ut inne kroppen og laget en modell av det. Vi startet prosjektet med lese en bok om kroppen og se på bildene. Vi undret oss over hva de forskjellige indreorganene heter og hva er dere funksjon. Etterpå startet vi med å klippe og sy. Gjennom kjennskap med et nytt formingsmateriell får barna stimuli for berøringssansen som er viktig for å lære og kunne bruke finmotorikken.








 




Berøringssansen i hendene er helt avgjørende for mange aktivitetene i dagliglivet.

 En av uttrykksmåtene hos barna er å utforske...hvor dypt det er i forhold til kroppen min...hvor mye vann kan jeg plaske ut når jeg hopper i vanndammen...
 
Vi undret oss over hvilke kroppsdeler og organer barna måtte bruke for å komme seg opp i treet...
Barna kom med noen forslag om at det var nødvendig med hender for å holde seg fast, beina for å ta et steg om gangen. Men så tenkte vi at man trenger øynene for å se hvor man skal klatre, ørene for å lytte til hverandres beskjeder og ikke minst hjernen for å tenke hvor trygt det er å klatre og hvilken gren skal man velge...

Vi fikk besøk av skolejentene Ella og Augusta som hadde laget en presentasjon om dyret "Ekorn". Det var veldig stas og gøy å møte jentene. Vi fikk høre og lære nye fakta om dyret. Gaupene prøvde å hoppe like langt som ekornet (3-4 meter) og barnas hjernens kognitive funksjoner ble stimulert gjennom å leke quiz om dyret, blant annet at ekornet kan spise fluesopp!