Sporjakt og utforsking med Bjørnegaupene

Heldigvis kom det et godt snøfall til oss utpå nyåret! Det gir oss mange muligheter til utforsking, oppdagelser, lærdom og motoriske opplevelser=)

Noe av det beste med den nye snøen, som også ble KRAM, er at det er lett å finne spor!

Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna:

• får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lærer av naturen og utvikler respekt og begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på naturen 
• får kunnskap om dyr og dyreliv (Rammeplan for barnehager, s. 52.)

Bli med oss på sporjakt!

Det vanligste sporet vi finner: rådyr, formet som et hjerte=) Dette sporet kjenner alle barna veldig godt.

Med en gang starter undringen: "hvor kommer sporene fra? Hvor skal de hen? Kanskje vi finner rådyrene hvis vi følger sporene!? Selv om vi har planlagt aketur lar vi barnas engasjement og ideer blande seg inn i planene. VI FØLGER SPORENE OG SER HVOR DE TAR OSS!

Rådyrene følger ikke alltid stien. Det skaper motoriske utfordringer. Bøye seg under grener, gå rundt, klatre opp den bratte skråninga!

En liten pust i bakken på toppen av bakken. Hvorfor ikke lage sine egne spor? Snøengel-spor?

Men hva vi all verden? Snø som bare henger i lufta? Hva tror DERE har skjedd her!?

Så var det tid for å lage våre egne spor: ake-spor!

Noen ville dra på ENDA mer sporjakt. Her bytter vi på å gå først, og følge sporene til de krysser et nytt spor - da er det neste mann sin tur til å velge hvlket spor vi skal følge, og gå først=)

Hva har skjedd her montro? Vi undrer oss.. Det ser ut som spor etter beina, klovene til rådyret. Har den funnet noe snacks under snøen her som den spiste montro? Hva spiser egentlig rådyr på vinteren?

For å komme tilbake igjen må vi krabbe over den STORE SKUMLE BRUA! (etter bildet ble tatt kom det et stort troll med grønn vinterdress, og det ble opptil flere runder over brua for de tre Bukkene Bruse=)

Haregruppen utforsker snøen og vinteren

" Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna får gode opplevelser med friluftsliv året rundt, og opplever og utforsker naturens mangfold" (rammeplanen) 

 På tur har vi utforsket det som skjer ute i naturen om vinteren. Vi har kikket innom fuglekafeen og navngitt fugler som er der og undret oss over hvorfor fuglene kommer til fuglekafeen nå som det er snø og vinter. Videre har vi sett etter dyrespor i snøen. Vi har funnet rådyrspor, harespor og hundespor. også har vi laget egne sporavtrykk i snøen. 

Vi har utforsket snø og is i forskjellige former ute i barnehage. Vi har erfart tørr snø, kram snø og våt snø. Når snøen var tørr, akte vi mye rundt i de store akebrettene. Når snøen var kram, lagde vi snøballer og snømenn. Når snøen var våt, erfarte vi at det ble dammer med vann som vi kunne spa i bøtter. Og når det ble kaldt, frøs det til is og det ble glatt ute i barnehagen.

Hvilke fugler er det vi finner på fuglemateren i dag? Vi kjenner igjen skjæra og kjøttmeisen. Vi har også sett grønnfink, svarttrost og spettmeis. På skiltet ser vi på fuglene og forteller hva de heter. Inne på avdelingen har vi også bilder av fuglene og kan av og til se de gjennom vinduet. 

Vi utforsker snøen med hele oss. Det beste vi vet er å smake på den.

Vi prøver å ta opp snø med votter på hendene, det er ikke alltid så lett. Vi må bruke begge hendene. I skogen er det ikke alltid tråkket opp stier. Vi øver motorikk ved å gå i tung snø, klare å reise oss opp igjen når vi sitter eller har falt. 

Vi ser etter dyrespor på tur. Når det er snø, er det mye lettere å se sporene. Vi undrer oss over hvem er det som har gått her? hvem har laget disse sporene? 

 

Loftet har laget snøhule og det var veldig spennende for de små og utforske den. Tenk at de store snøballene ble til en tunnel. Akkurat som vi kan bygge med puter inne. Men tør vi å gå inn? 

Ja da, det tør vi! 

Vi startet med en liten snøball og trillet den i den kramme snøen. Den ble større og større og til slutt veldig tung. En snøball til bena, en snøball til kroppen og en snøball til hode. Pinner ble til armer og munn, og granbar til øyne. Vips så hadde vi en snømann som smilte til oss:) 

Revebarnas bevegelsesglede i naturen

Revebarna er glade i å være ute å bevege seg! Vi koser oss i snøen med aking, skilek og basing. Lek i snø og på is gir barna rike kroppslige erfaringer og sansemotorisk stimulering.

Rammeplanen sier at gjennom arbeidet med kropp, bevegelse, mat og helse, skal barnehagen bidra til at barna blant annet:
● Videreutvikler motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper
● Opplever å vurdere og mestre risikofylt lek gjennom kroppslige utfordringer

En lang, lang rekke med turvenner  :)

På Eventyrstien er det opptråkket sti, men på begge sider er det dypere snø.
Vi fikk kjenne på at det var tyngre å gå i den dype snøen.
Barna bruker flere muskler, får utfordret balansen og
koordinasjonen ved å base i den dypere snøen.

Aking gir god sansestimulering og grovmotoriske utfordringer. 

Veien opp er også læring: Hvordan fungerer balansen i motbakke,
hvordan justere kroppens tyngdepunkt for ikke å skli bakover,
er det best å gå på 2 bein eller å krabbe opp?

Vi aker på magen, på ryggen, på rompen... 

...alene eller sammen med en trygg voksen de første gangene

Det går fort og barna får kjenne på spenning og sug i magen..

.. noe de syntes var veldig gøy, så det ble mange turer opp og ned bakken.

Tiden går så alt for fort når vi har det gøy, og vi måtte etterhvert komme oss
tilbake til barnehagen vår for å spise lunsj.
Heldigvis kunne vi denne dagen ake nesten hele veien tilbake. 

Ekornbarna eksperimenterer med is, snø og vann

Ekornbarna har eksperimentert med snø, is og vann. Vi startet med å fylle en stor plastikk boks med vann og puttet deretter dyr og duploklosser i vannet. Vi snakket om hva som sank nederst på bånd og hva som fløt. Barna syntes det var veldig gøy å kjenne, plaske og sprute med vannet. Vi snakket videre om at vi nå skulle sette vannet ut i kulden. Da undret vi oss sammen om hva som kom til å skje med vannet. «Når vannet står ute i minus grader vil det fryse til is». 

Rammeplanen skriver at: Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener. Sammen undrer vi oss, stiller åpne spørsmål og "bader" barna i språk og kunnskap 

 

Dagen etter hentet vi vannet inn igjen. Nå var beholderen fylt med snø på toppen og hadde blitt iskald! Barna fikk bruke sansene sine til å kjenne, smake og se. «Hva skjer når de varme hendene deres tar på isen?». Hendene ble kalde, men isen begynte å smelte. Vi fant frem flere dyr og latet som at de gikk på skøyter på isen. Etter hvert begynte dyrene å bade i vannet som hadde smeltet. 

Vi lot isen stå inne over natten, og da hadde isen smeltet helt til vann, akkurat som da vi startet prosessen! På kroppspråk, lyder og ord, så vi at barna opplevde dette som veldig morsomt og interessant. Takk for et morsomt eksperiment! 

Eksperimentell lek med is, snø og vann på haregruppen

Nå har vi hatt en periode med kulde og da passer det perfekt med eksperimentell lek med is, snø og vann. Is, snø og vann er materialer som barna kjenner igjen, men som stadig forandrer seg. Her kan vi undre oss og være nysgjerrige sammen. 

I møte med is og snø bruker barna hele kroppen og alle sansene. De kjenner kulden i hendene, ser hvordan isen smelter, hører lyden når snøen knaser og opplever hvordan vann kan være både flytende og fast. Og de smaker på is og snø.

Små endringer i temperatur gir store forandringer og vi kan undre oss over spørsmål som "hva skjer hvis vi tar med snø og is inn?" "hva skjer med vann når vi setter det ut i kulden?" "hva skjer hvis vi kaster kokende vann opp i kald luft?"

Vi voksne er "tett på" og er undrende sammen med barna. Vi setter ord på det vi ser og gjør og stiller åpne spørsmål. På den måten støtter vi barnas tenkning, forståelse og språk. 

Hva skjer hvis vi kaster kokende vann opp i luften når det er mange minusgrader ute? 

Vi sto spente i vinduet for å se. Det ble til snø! 

Hva skjer med is og snø når vi tar det med inn i varmen? 

Vi kjenner på isen at den er kald og hard. Den er blank og vi kan se inn i den. Den hadde mønster med pigger inni. Snøen var myk og kald. Når vi smakte på den, smeltet den i munnen og ble til vann. 

Etter å ha vært inne i varmen en stund, begynte isen og smelte og vi kunne kjenne med hendene at den ble til vann. 

Hva skjer hvis vi heller vann i melkekartonger og putter oppi kongler og granbar og setter det ut når det er kaldt? 

Vannet frosser til is og det blir fine skulpturer

På tur ned i arboretet. Vi aker oss nedover bakken.

Hva har skjedd med vannet i dammen? Det har blitt til is, akkurat som isen vi frøs i kartongene. 

En liten tur ut på isen. Tenk at vi går oppå vannet! Under snøen kunne vi se ned i isen. Der var det et fint mønster av bobler. vi undret oss over hvor salamanderne er når vannet er frosset til is. Gjemmer de seg der nede eller har de krøpet opp på land? ligger de under store steiner eller stubber? 

Vi kjente at isen var glatt under føttene våre. 

Eksperimentell lek med is, snø og vann gir barna tidlig erfaring med naturfaglige fenomener som endring, mengde, temperatur og årsak-virkning. Samtidig styrkes konsentrasjon, samarbeid og glede over å oppdage noe sammen.