I januar 2021 fikk vi et nytt kapittel i Barnehageloven (VIII), gjerne kalt "mobbeloven". Egentlig er dette et
misvisende navn, da loven omhander barns rett til et trygt og godt
psykososialt miljø. Det er fult mulig å ikke ha det trygt og godt i barnehagen
selv om man ikke blir mobbet.
Under vil jeg gjennomgå de nye paragrafene, og
kommentere dem. På denne måten håper jeg dere kan bli bedre kjent med lovverket som regulerer dette, og hvorfor det angår dere foreldre, og først og fremst deres barn:
Paragraf 41 lyder:
«Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging,
mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i
barnehagen, skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike
krenkelser.
Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø
ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og
læringen til barna.»
En utfordring vi som barnehageansatte møter ved denne paragrafen er
ordet krenkelse. Definisjonene av krenkelse er mange, men fellesnevneren
handler om at det er en subjektiv opplevelse av å ha blitt nedverdiget, eller
at noen har tråkket over ens egen grense. Samme handling kan dermed oppleves
krenkende av ett barn, men ikke av et annet. Dette må vi derfor være sensitive
for, og bli godt kjent med hvert enkelt barn for å finne deres «krenkelsesterskel».
Barna må på samme måte bli kjent med hverandres grenser, og vi må støtte dem i
å uttrykke hva de opplever som greit og ikke greit.
En annen utfordring er ordlydens tilsynelatende nulltoleranse mot for eksempel utestenging. Å bli utestengt fra lek kan oppleves vondt, og kanskje også krenkende. Men slik jeg skrev om i et tidligere innlegg om konflikthåndtering, har barn også rett til å beskytte sin egen pågående lek, og ikke alltid måtte inkludere alle som vil være med på leken. Det er imidlertid en annen sak dersom dette er gjentakende mønstre, med de samme barna. Dette vil jeg diskutere i et senere blogginnlegg om ulike definisjoner på mobbing, erting, og konflikt.
Kanskje det mest sentrale i paragrafen handler om det preventive arbeidet som skal sikre et godt psykososialt miljø. Det er dette vi jobber med hver dag, og som vi kaller "god barnehagekvalitet". Det største målet for meg som pedagogisk leder er å sørge for at alle barn føler tilhørighet til gruppa, og finner mening og glede i lek og morsomme aktiviteter med både andre barn og voksne.
Paragraf 42 lyder:
«Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i
barnehagen har det.
Alle som arbeider i barnehagen, skal melde fra til barnehagens styrer dersom de
får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt
barnehagemiljø. Styreren skal melde fra til barnehageeieren i alvorlige
tilfeller.
Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt
barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken.
Når et barn eller foreldrene sier at barnet ikke har et trygt og godt
barnehagemiljø, skal barnehagen undersøke saken og så langt det finnes egnede
tiltak, sørge for at barnet får et trygt og godt barnehagemiljø. Det samme
gjelder når en undersøkelse som barnehagen selv har satt i gang, viser at et
barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Tiltakene skal velges på
grunnlag av en konkret og faglig vurdering.
Barnehagen skal lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. I
planen skal det stå
a) hvilke problemer tiltakene skal løse
b) hvilke tiltak barnehagen har planlagt
c) når tiltakene skal gjennomføres
d) hvem som skal gjennomføre tiltakene
e) når tiltakene skal evalueres.»
I
denne paragrafen er det mange elementer, og i sum omtales den gjerne som «aktivitetsplikten».
Barnehagen har altså en plikt til å undersøke saken når enten ansatte,
barnet selv, eller foresatte uttrykker mistanke om at barnet ikke har det trygt
og godt i barnehagen. Vi har videre krav på oss til å dokumentere det vi
observerer i undersøkelsesperioden, og eventuelt lage en skriftlig plan dersom undersøkelsene
viser at mistankene stemmer.
Opplevelsen
av et trygt og godt barnehagemiljø vil alltid være en subjektiv opplevelse, og
det er alltid barnets egen opplevelse som skal ligge til grunn i vurderingen av
barnehagemiljøet. Som tidligere nevnt vil barn kunne oppleve at det er utrygt i
barnehagen selv om ikke mobbing finner sted. Psykososialt miljø rommer så mye
mer.
Her
kommer deres rolle som foreldre også inn. Dere har rett til å melde fra til
barnehagen hvis dere opplever at barnet deres ikke har det trygt og godt. Barnet
kan fortelle dere ting de ikke forteller oss, eller på andre måter utrykke at
de ikke trives i barnehagen. Da er det kjempeviktig at dere tar kontakt!
Terskelen skal være lav, og selv den minste mistanke er nyttig for oss å vite
om, slik at vi kan undersøke og eventuelt sette inn tiltak på et tidlig stadie.
Gjennom våre undersøkelser vil også dere kunne få et bedre bilde av den
helhetlige situasjonen til barnet, som kan avvike fra hva barnet forteller
hjemme. Dette er nyttig for det videre samarbeidet.
§
43 lyder:
"Dersom
en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen
som arbeider i barnehagen, krenker et barn med for eksempel utestenging,
mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks melde
fra til barnehagens styrer. Styreren skal melde fra til barnehageeieren. Dersom
en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at styreren i
barnehagen krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold,
diskriminering eller trakassering, skal vedkommende melde fra til
barnehageeieren direkte. Undersøkelser og tiltak etter § 42 tredje og fjerde
ledd skal iverksettes straks."
Denne
paragrafen er spesielt alvorlig, og innebærer en skjerpet aktivitetsplikt der
styrer og eventuelt barnehageeier umiddelbart skal underrettes, og
undersøkelsesplikten og tiltaksplikten trer i kraft. Dersom dere har mistanke
om at deres barn blir utsatt for krenkende atferd av noen av våre ansatte er
det viktig at dere vet om denne paragrafen, og at terskelen er lav for å melde
ifra.
Mobbing,
erting, og konflikt
Diskusjon rundt begrepene mobbing, erting, og
konflikt er ofte kilde til uenighet og debatt både i fagmiljøet, innad i
barnehager, og mellom foreldre og barnehagen. Disse begrepene er ofte relevante i
saker der barnehagelovens kapittel VIII om barns rett til et trygt og godt
psykososialt miljø utløses. Derfor er det nyttig å gjøre seg opp noen tanker
rundt disse begrepene. I neste blogginnlegg vil jeg forsøke å legge fram noen
ulike definisjoner og perspektiver, som kan lette samarbeidet mellom barnehage
og foreldre dersom det blir aktuelt.
Skrevet av: Mads Schwencke (pedagogisk leder på Rev)