Vårtegn og sanseopplevelser med Gaupene

Nå har våren endelig kommet. Naturen har begynt å våkne til nytt liv. På tur hørte vi lerka synge høyt oppe i skyene. Den er en av våre trekkfugler. Vi nyter solen og varme og kjenner på gleden når vi ser den første vårblomsten. Alt rundt oss gjør oss mer bevisst på sansene våre. Det skaper mye undring hvorfor og hvordan dette skjer. Med å stille åpne spørsmål til barna øker man kognitiv tenking og engasjement. Nysgjerrighet skaper og fører til utforskning og spennende refleksjoner i barnegruppen. 

Rammeplanen for barnehagen sier at "Barna skal få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny innsikt. Barna skal få bruke hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser. Barnehagen skal bidra til læringsfellesskap der barna skal få bidra i egen og andres læring".

Stakkars og litt pjusk. Den alle første blåveisen fant vi i barnehagen i februar.

Allerede tidlig i mars fikk vi øye på en fin gulfarge i skogen, det var hassel som begynte å blomstre.

Vi plukket noen kvister for å kjenne og undersøke nærmere. De fine lange raklene er hannblomster. Hunnblomstene ser annerledes ut. De ser ut som knopper med røde arr som stikker ut. Begge både hann- og hunnblomster vokser på samme tre.

Maurtua ved fuglematere ligger ganske lunt til i sola og selv om det lå en del snø rundt den, var det fult liv i tua. Det var spennende å følge med på, vi kunne høre et slags traskelyd og det så ut som de hadde kjempedårlig tid og løp alle retninger. Vi snakket om at maur kan bære 10- 50 ganger sin egen vekt. For å gjøre det mer forståelig for barna sammenlignet vi sånn at en voksen kunne bære alle barna i barnehagen samtidig. Det syntes Gaupene var helt umulig! :) 

Observasjoner av maurtua skapte nysgjerrighet blant barna og inspirerte til å lete etter småkryp i barnehagen.

På tur til "Bjørnehulen" husket barna at for ett år siden når de var Rever satt vi der i skogen og spiste lunsjen vår med massevis av blåveisblomster rundt oss. Det var utrolig gøy å høre at turopplevelser var med å skape fine minner for barna. 

Så måtte vi kjekke om det var noen blomster i år også. Til stor glede fant barna blåveisene igjen.

Vårtegn

På tur til grønnsakshagen fant vi noen gåsunger.

Gjennom bruk av følesansen blir barna kjent og lærer om naturen.

Etter en uke med sol fant vi enda flere tegn som varslet at våren er godt i gang.

Hestehov

En tresopp fanget oppmerksomheten til Gaupene med sin vakre farge på vei til Gaupeplassen.

På tur til "Spøkelseshuset" hadde Gaupene med seg eggekartonger, som de skulle bruke til å samle på skattene de finner. Det å være på tur i naturen stimulerer barnas nysgjerrighet, som danner en interesse for å lære gjennom utforskning. 

Med barnas medvirkning fulgte vi Ankerveien nedover til golfbanen. Vi kom til en bekk. Barna undret seg over og det skapte refleksjoner om hvor er det vannet kommer fra..? Det må være fra fjellet eller fra smeltet snø mente barna... 

Bekken krysset vår vei gjennom et rør under bakken som skapte et fall, alle kvister som lå der ved kanten var dekket av is. Vannet kommer fra snøen fordi det er iskaldt... var barna helt sikre på.

 

Første hvitveisene :)

Sist vi var på golfbanen hadde vi ski på beina.

Gaupene fant massevis av golfballer der, de passet perfekt i en eggekartong. 

Barna viste frem skattene sine til hverandre. 

Golfballene inspirerte barna til en ny lek i barnehagen. Først lekte de golf og etterpå skulle de lage påskeegg av de.

På golfbanen oppdaget vi et vårtegn til. Hoggormen har kommet ut av dvalen. Det var blandete følelser i barnegruppen, noen kjente på spenning og noen på frykt. Barna viste respekt for dyret og holdt avstand til og vi lot den være i fred.

"Mobbeloven", eller Barnehagelovens Kapittel VIII om barns rett til et trygt og godt psykososialt miljø

I januar 2021 fikk vi et nytt kapittel i Barnehageloven (VIII), gjerne kalt "mobbeloven". Egentlig er dette et misvisende navn, da loven omhander barns rett til et trygt og godt psykososialt miljø. Det er fult mulig å ikke ha det trygt og godt i barnehagen selv om man ikke blir mobbet. 

Under vil jeg gjennomgå de nye paragrafene, og kommentere dem. På denne måten håper jeg dere kan bli bedre kjent med lovverket som regulerer dette, og hvorfor det angår dere foreldre, og først og fremst deres barn:

Paragraf 41 lyder:

«Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i barnehagen, skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike krenkelser.
Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.»

 

En utfordring vi som barnehageansatte møter ved denne paragrafen er ordet krenkelse. Definisjonene av krenkelse er mange, men fellesnevneren handler om at det er en subjektiv opplevelse av å ha blitt nedverdiget, eller at noen har tråkket over ens egen grense. Samme handling kan dermed oppleves krenkende av ett barn, men ikke av et annet. Dette må vi derfor være sensitive for, og bli godt kjent med hvert enkelt barn for å finne deres «krenkelsesterskel». Barna må på samme måte bli kjent med hverandres grenser, og vi må støtte dem i å uttrykke hva de opplever som greit og ikke greit.

En annen utfordring er ordlydens tilsynelatende nulltoleranse mot for eksempel utestenging. Å bli utestengt fra lek kan oppleves vondt, og kanskje også krenkende. Men slik jeg skrev om i et tidligere innlegg om konflikthåndtering, har barn også rett til å beskytte sin egen pågående lek, og ikke alltid måtte inkludere alle som vil være med på leken. Det er imidlertid en annen sak dersom dette er gjentakende mønstre, med de samme barna. Dette vil jeg diskutere i et senere blogginnlegg om ulike definisjoner på mobbing, erting, og konflikt.

Kanskje det mest sentrale i paragrafen handler om det preventive arbeidet som skal sikre et godt psykososialt miljø. Det er dette vi jobber med hver dag, og som vi kaller "god barnehagekvalitet". Det største målet for meg som pedagogisk leder er å sørge for at alle barn føler tilhørighet til gruppa, og finner mening og glede i lek og morsomme aktiviteter med både andre barn og voksne.

 

Paragraf 42 lyder:

«Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det.
Alle som arbeider i barnehagen, skal melde fra til barnehagens styrer dersom de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Styreren skal melde fra til barnehageeieren i alvorlige tilfeller.

Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken.

Når et barn eller foreldrene sier at barnet ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen undersøke saken og så langt det finnes egnede tiltak, sørge for at barnet får et trygt og godt barnehagemiljø. Det samme gjelder når en undersøkelse som barnehagen selv har satt i gang, viser at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Tiltakene skal velges på grunnlag av en konkret og faglig vurdering.
Barnehagen skal lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. I planen skal det stå

a) hvilke problemer tiltakene skal løse
b) hvilke tiltak barnehagen har planlagt
c) når tiltakene skal gjennomføres
d) hvem som skal gjennomføre tiltakene
e) når tiltakene skal evalueres.»

 

I denne paragrafen er det mange elementer, og i sum omtales den gjerne som «aktivitetsplikten». Barnehagen har altså en plikt til å undersøke saken når enten ansatte, barnet selv, eller foresatte uttrykker mistanke om at barnet ikke har det trygt og godt i barnehagen. Vi har videre krav på oss til å dokumentere det vi observerer i undersøkelsesperioden, og eventuelt lage en skriftlig plan dersom undersøkelsene viser at mistankene stemmer.

 

Opplevelsen av et trygt og godt barnehagemiljø vil alltid være en subjektiv opplevelse, og det er alltid barnets egen opplevelse som skal ligge til grunn i vurderingen av barnehagemiljøet. Som tidligere nevnt vil barn kunne oppleve at det er utrygt i barnehagen selv om ikke mobbing finner sted. Psykososialt miljø rommer så mye mer.

 

Her kommer deres rolle som foreldre også inn. Dere har rett til å melde fra til barnehagen hvis dere opplever at barnet deres ikke har det trygt og godt. Barnet kan fortelle dere ting de ikke forteller oss, eller på andre måter utrykke at de ikke trives i barnehagen. Da er det kjempeviktig at dere tar kontakt! Terskelen skal være lav, og selv den minste mistanke er nyttig for oss å vite om, slik at vi kan undersøke og eventuelt sette inn tiltak på et tidlig stadie. Gjennom våre undersøkelser vil også dere kunne få et bedre bilde av den helhetlige situasjonen til barnet, som kan avvike fra hva barnet forteller hjemme. Dette er nyttig for det videre samarbeidet.

 

§ 43 lyder:

"Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider i barnehagen, krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks melde fra til barnehagens styrer. Styreren skal melde fra til barnehageeieren. Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at styreren i barnehagen krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende melde fra til barnehageeieren direkte. Undersøkelser og tiltak etter § 42 tredje og fjerde ledd skal iverksettes straks."

Denne paragrafen er spesielt alvorlig, og innebærer en skjerpet aktivitetsplikt der styrer og eventuelt barnehageeier umiddelbart skal underrettes, og undersøkelsesplikten og tiltaksplikten trer i kraft. Dersom dere har mistanke om at deres barn blir utsatt for krenkende atferd av noen av våre ansatte er det viktig at dere vet om denne paragrafen, og at terskelen er lav for å melde ifra.

 

Mobbing, erting, og konflikt

Diskusjon rundt begrepene mobbing, erting, og konflikt er ofte kilde til uenighet og debatt både i fagmiljøet, innad i barnehager, og mellom foreldre og barnehagen. Disse begrepene er ofte relevante i saker der barnehagelovens kapittel VIII om barns rett til et trygt og godt psykososialt miljø utløses. Derfor er det nyttig å gjøre seg opp noen tanker rundt disse begrepene. I neste blogginnlegg vil jeg forsøke å legge fram noen ulike definisjoner og perspektiver, som kan lette samarbeidet mellom barnehage og foreldre dersom det blir aktuelt.

Skrevet av: Mads Schwencke (pedagogisk leder på Rev)

 

Vennskapsrelasjoner og lek hos små barn

 

I løpet av en barnehagedag har små barn mange opplevelser sammen med sine jevnaldrende. Gjennom lek og felles opplevelser skapes og styrkes relasjoner. Samspill med andre barn er en viktig del av barns sosiale utvikling. Ved å være sammen lærer barn hvordan invitere til samspill, vente på tur, ta hverandres perspektiv og finne løsninger, verbalt eller non-verbalt, med kroppsspråk, bevegelser og mimikk. Her prøver de seg frem med hvordan sine handlinger påvirker andre, og de opplever også ulike utfordringer ved samspill. Støttende voksne som gir barna veiledning og reguleringsstøtte er viktig for å gi barna verktøy de selv kan bruke til å løse slike situasjoner senere. Dette er også viktig for utviklingen av sosial kompetanse. 

Borte ved fugleplassen er det mye spennende dyreliv å følge med på, og med en stein med plass til flere kan vi sitte sammen og følge med. Gode opplevelser blir enda bedre når de deles med venner.

Hva er dette? Sammen gjør barna mange oppdagelser i naturen, hvem kan ha bæsjet her?

Skal vi se ut av vinduet sammen? Det er spennende å se på biler som kommer kjørende, mennesker som går utenfor og barna som leker. Og det er ekstra fint når man kan stå sammen med en venn og følge med på alt som skjer. 

På solfylte dager blir mye av isen til vann, og dette gir mange muligheter for lek. Oppi dette rommet i båten var det både vann og gjørme, et perfekt utgangspunkt for graving.  

Naturen inviterer til mye spennende lek. Her kan en skråning bli en utfordrende klatretur, under trær kan vi bo i hus og hytter. Her utvikles rolleleken og fantasien.

Og når vi skal opp en bratt bakke, så er det fint å øve seg på å krabbe opp sammen. 

Såpebobler! Felles aktiviteter som såpebobler inviterer til lek og samspill, og barna løper sammen og forsøker å fange boblene, og de ser hvordan boblene svever avgårde i luften. Her kommer den kroppslige småbarnsleken frem, hvor barna løper og fryder seg sammen.

Se, boblene svever oppover bakken! 

Det er godt med en klem fra gode venner:-) 

Tilbakeblikk fra skileik og moro på Gaupegruppen

Et friluftsliv gir både sanselige og fysiske opplevelser. Vinter og snø tilbyr masse moro i hverdagen i barnehagen. Gjennom ski og ake-aktivitetene får barna oppleve mestring, glede og lek i naturen. God stemning og morsomme opplevelser gjør at vi sammen vil styrke gode relasjoner i gruppen og barnas fysiske og psykiske helse. Det å kjenne på sine grenser og  mestre ting hjelper barna å danne et positiv selvbilde og oppfatning av seg selv. 

Rammeplanen sier at barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling. Gjennom fagområdet "Kropp, bevegelse, mat og helse" skal barnehagen bidra til at barna videreutvikler  motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper, opplever å vurdere og mestre risikofylt lek gjennom kroppslige utfordringer.

Akebakken i barnehagen er et fint sted for å utfordre seg selv og bli kjent med kroppen sin. Barna viste mot og engasjement til å stå på ski.  For å støtte barna på det hadde vi snekret et skistativ rett ved inngangen til avdelingen slik at skiene blir synlig og lett tilgjengelig.

Barna var villige til å prøve ut forskjellige akemuligheter i akebakken også. Gøyale leker sammen fremmer samspill, vennskap og tilhørighet.

Det er fint å bruke nærområdet vårt. For å gjøre skiturene enda morsommere hadde vi en skileik med forskjellige utstyr i Arboretet. Vi laget løyper, satt opp porter og hadde en stafett med kosebamsene.

Barna utfordret balansen med å sette seg på huk for å hente en kosebamse.

Kosebamsene ble noen fine rekvisitter som inspirerte til en rollelek etter skiaktiviteten. 

Det var stas å bære bamsene tilbake til barnehagen.

Når grønnsakshagen er dekket av hvit og deilig snø så er det kult med en uendelig plass for å gå på ski. Skitur på jordet.