På tur i "Eventyrskogen" er det spennende å utforske omgivelsene. Ulendt terreng byr på noen utfordringer og barna får kjenne på stolthetsfølelsen når de kommer på toppen. Denne gangen har vi sett to rådyr som vi har gått parallelt med gjennom hele stien. Men plutselig forsvant de ut i skogen. Vi er så heldige at vi hadde en unik mulighet til å komme så nære naturen. Det var en fin opplevelse som vi delte sammen. Det satt i gang tankene hos barna, noe som medførte spennende samtaler videre.
Gjennom dagen har vi mange kommunikasjonsopplevelser som vi setter ord på. Det vi ser, føler, tenker og opplever. I alle slike situasjoner stimulerer vi språket til barna. Vi jobber for å skape et godt språkmiljø i barnehagen. Målet vårt er at barna er godt rustet til og har grunnleggende ferdigheter for å delta i en demokratisk avgjørelse og at de blir sett og hørt. En god språkutvikling er viktig for relasjoner, vennskap og læring.
Vi skulle gjerne sett hvor det har blitt av rådyrene, men de var borte for godt.
Noen utfordrer seg selv med å velge den vanskeligste veien.
En fin måte å jobbe med språk er eventyr og fortellinger. Dette månedseventyret var "Skinnvotten". Vi startet med å lese eventyret for barna. Vi ble kjent med alle dyrene og deres navn med riktig rekkefølge i handlingen. Vi tok eventyret ut på tur, vi fortalte det med konkreter, barna dramatiserte eventyret selv og vi hadde formingsaktiviteter med tema om "Skinnvotten".
Med dette trakk vi fagområdet som: Kommunikasjon, språk og tekst".
Gaupene brukte konkreter for å fortelle eventyret. Det å være stemmen til et at dyrene engasjerer barna. De øver på selvhevdelse med å spille foran og for de andre barna.
Neste gang vi var på tur til "Eventyrskogen" brukte vi en annen metode for å formidle eventyret.
Med stor engasjement dramatiserte Gaupene eventyret selv.
Det var en gang en gammel mann som gikk en tur med hundene sine.
Her kommer Pilemus Silkehår, den smatt inn i votten og pep: -"Dette skal være huset mitt i natt".
Så kom Haremann Hopsadans.
Så var det tre stykker som bodde i votten, Pilemus Silkehår, Friskefrosk Langelår og Haremann Hopsadans.
Hvem er det som bor i denne votten?- spurte Revemor Silkesvans.
Plutselig kom Ulven Aldrimett og stanset ved votten.
Etter en liten stund kom Villsvinet Trynebrett og fikk bo sammen med alle dyrene.
Det knakte og brakte... så kom Bjørnefar Labdiger. Alle dyrene måtte trykke seg sammen for å gjøre plass til bjørnen.
Så var det syv stykker som bodde i skinnvotten.
I mellomtiden merket mannen at han mistet votten sin. Hundene løp føre, og så fikk de se noe som rørte seg akkurat som om det var levende.
Da begynte hundene å bjeffe... alle dyrene sprang ut av votten og ble borte i skogen.
Barna var så imponerende gode at vi måtte klappe for oss selv! Gaupene storkoste seg med rollene som de hadde valgt selv.
På vei tilbake til barnehagen fant vi noe som vi ikke får se så ofte midt i januar.
Barna syntes det var ikke helt riktig.
I det siste har vi hatt fokus på lydene R og S.
For å gjøre det morsommere å jobbe med språket laget vi en lydeske som barna kaller "den magiske esken". Når barna åpner den for å finne et kort så spiller esken musikk og stopper når man lukker den:).