Bygging av igloo

TØRR SNØ OG VÅT SNØ
Da vi kommer til barnehagen denne mandagen i januar,  har kommet masse tørr fin snø.

Vi har bygget mye i kram snø, men går det an å lage noe av denne tørre snøen? 

Vi har "hørt" at det går an å komprimere snøen, ved å presse den sammen . Det blir litt som det vi gjorde med maisennamel og vann. (Se blogginlegg om forsøk)

 Vi vil gjerne begynne å bygge en igloo, så vi tar fram noen kasser og fyller de med snø. 

For å få den komprimert, må barna bruke vekten sin og tråkke ned snøen i kassen etterhvert som vi flyyler den med snø. Dette er en viktig og morsom jobb. Når kassen er full av presset snø, så snur vi den, og det ble til fine kuber som vi begynte å bygge med. Byggingen tar lang tid, men vi fikk det til. 

                Noen dager senere, er tempraturen høyere, så nå er snøen kram. 

Vi klarer lett å rulle baller og lage ting med snøen nå.

 Men vi vil også fortsette med igloen vår. 

Vi fortsetter arbeidet med å fylle kassene.

Men nå sitter den kramme snøen fast i kassen, så vi må finne en måte å få den ut på. 

Vi ender opp med to måter som fungerer. 

Den ene er å legge en plate i bunnen av kassen. 

Til platen er det festet to tau, som vi drar i for å få snøblokken opp. 

Den andre metoden er å legge en søppelsekk ned i kassen og opp på hver side. 

Dette fungerte også fint. Med vi trenger mye snø. 

Det blir til at vi jobber i lag.

 Noen tar i bruk pulkene og går ut på parkeringsplassen. 

Der er det masse snø, som de fyller opp pulken med, 

for så å trekke den til "arbeidsplassen, og tømme den der. 

Der tar de andre over og lager blokker. 

Det ble et veldig godt samarbeid, som alle var med på og hvor alle jobber ble viktige. 

             Vi brukte plassen inni igloen/borgen til å 

se på, lytte og delta i eventyret om skinnvotten. 

Planlagt og ikke planlagt forskning i naturen uke 46 del 1

Som naturbarnehage er vi mye ute i naturen og får mange førstehånds-erfaringer. Vi opplever, ser og undres over fenomener og forandringer i naturen. Denne dagen hadde vi forskning med vann og luft på planen. På vei opp til Gaupeplassen er det nå blitt populært å leke slange. det betyr at vi går i en lang rekke, og smyger oss bak busker, krabber opp bakker osv.  Og der oppdaget vi en stor sprekk/hull i bakken.

Hei hva er dette??
En stor sprekk i bakken som var ganske dyp. hvem er det som har laget denne?
Er det mulvarpen, vannet eller en rev?
Barna kastet små stener ned i sprekken, for å finne ut hvor dyp den er. og den var veldig dyp.

Spennende.

Oppe på Gaupeplassen var det mye vann.
Barna ville lage en bro, og vi hadde en stor plate, 
som vi kunne bruke.
 Platen er myk, og det kom mye vann oppå, så vi fant ut at vi
måtte lage et fundament. 

Vi samlet mange kvister og la de i vannet

Så la vi platen på plass.
  Og nå gikk det fint å gå på den uten at det kom vann på. 

                                Denne dagen hadde vi også planlagte forsøk.

Ballongen fylles med luft, og festes med et sugerør på en tråd.
Hva skjer når vi slipper ballongen og hvorfor?

                                 Neste forsøk:

En tomflaske med en liten hageslange-bit godt klistret fast, og en papirrakett.

Barna hopper på flasken, så luften blir presset ut av den og gir energi,
slik at raketten fyker avgårde.
Noen tenkte at dette kom til å bråke veldig å holdt seg for ørene,
 men det bråkte ikke. 
Alle barna fikk prøve å hoppe på flasken.

Første tur til Sæteren Gård for Bjørnebarna august 2018

Vi går til Sæteren Gård hver mandag, og denne mandagen var den første. Turen opp gikk raskt. Vi skulle jo gjøre så mye gøy. På veien opp var det to hvite sommerfugler som fulgte oss et godt stykke, og på veien hjem var det to øyenstikker som ble med. Vi har mye å se på og mye å prate om.

 I dagens referat tar vi for oss hinderløypa. Alle var med å gå den, noen trengte litt hjelp og andre klarte mye selv. Det er helt utrolig hvor raskt progresjonen går. Fra å være mye usikker på første runde, til å "kaste" seg ut i det på tredje forsøk.
Som en sa: Du skjønner at jeg er høyderedd jeg". Da fikk vi en god prat om at hvis vi prøver litt så blir vi litt vant til det og trives bedre med det etterhvert. Dette erfarte barnet også.
For å få til alle hindrene, må det planlegges godt.:
Hvilket bein bør jeg ta først?
Hvor høyt opp må jeg holde, for ikke å miste balangsen?
Skal jeg balangsere, eller ake meg over denne stokken?
Er underlaget vått/glatt eller tørt/godt feste?
Vi må samarbeide med egen kropp og vi må ta hensyn til den som er foran og bak oss i løypa.
Vi opplever så mye glede i denne mestringen over egen kropp. Det å være usikker og så få det til likevel, gir veldig viktig kunnskap, som kan overføres til alt i livet.

Så her kommer det mange fagområder inn, fysikk, matmatikk, natur, fysisk helse og filosofi for å nevne noen.

Eksperimentellek = islykt på Revegruppen

Eksperimentellek = islykter 

På tur rundt i nærområdet gikk vi på skattejakt. Vi lette etter skatter fra naturen. Hva kunne det være? Barna var ivrige skattejegere og lette frem de fineste vinterskattene. Det ble funnet snøklumper, kongler, steiner, pinner, kvister, nyper, visnende blader, mose, granbar og blomster fra planten Borre. Alt ble samlet i skattekisten som vi bar med oss, og som barna samarbeidet om og bære. Det var gøy å se kisten bli fullere og fullere med ting fra naturen. Da vi startet turen var det ikke alle som trodde vi kom til å finne så mange skatter, men det ble motbevist. Og vi fikk alle erfare hvor mange ulike naturskatter vi kan finne ute nå tiltross for at bakken er dekket av snø. 

Tilbake i barnehagen bestemte vi oss for å fylle kisten med vann, la den stå ute noen dager, for å så se hva som ville skje med innholdet. Underveis ble vi utfordret med fysikk også. Hvordan skulle vi få en litt mindre bøtte til å stå stødig oppe i den andre store bøtten når vi hadde fylt den opp med vann? Barna kom først med noen treklosser som skulle holde den mindre bøtten nede i vannet, men det ble ikke så bra. I utstyrs boden fant vi en hjulvinner. Denne ble plassert oppe på den minste bøtten, men det var fortsatt ikke stødig nok. Barna satte igang med å lete etter andre tunge ting ute i barnehagen. Og under plattingen ble det oppdaget noen litt større steiner. Treklossene og hjulvinneren ble byttet ut med steinene, og dette ble løsningen. Nå sto bøtten stødig i vannet. Sammen undret vi oss over hva som ville skje. Flere av barna trodde at vannet ville fryse til is. Vi ville også undersøke om det ble noen forskjell om vi brukte skatter fra naturen og dersom vi gjorde det samme med plastleker fra boden. Vi ventet i spenning og fulgte daglig med på utviklingen, og de neste dagene ble det mildvær. Det skjedde ikke noen endring. Det var fortsatt helt likt som da vi satte den fra oss. Barna får erfaring med hva som gjør at vann blir til is eller forblir vann. Vi blir kjent med begrepet temperatur, som kaldt, iskaldt, mildvær og varmt. 

Etter noen dager med mildvær og snø ble det iskaldt igjen. I utetiden gikk vi bort til bøttene og oppdaget at vannet var fryst til is. Det var ikke lenger mulig å få ut skattene for de satt fast inne i isen. Dette ble en morsom erfaring og barna prøvde iherdig med å få isen ut av bøttene, men den satt bom fast. Etter mange ulike forsøk ble løsningen å helle litt varmt vann langs kanten mellom bøtta og isen. Da kom den store isklumpen av en lykt ut. Lykten ble plassert utenfor barnehageporten så alle skulle kunne se den i mørket da de skulle hjem.

Gjennom egne erfaringer og gjennom å delta i spennende opplevelser sammen med andre kan barn lære veldig godt og mye. De forsker og stille spørsmål mens de utforsker, handler og beveger seg i livet, og de leter etter svar. Når barn er omgitt av aktive, kunnskapsrike og engasjerte voksne kan barna øke sin forståelse og utvikle sin nysgjerrighet for ulike naturfenomener. Når vi bruker naturen som lek og læringsarena er det ingen grenser for hvor mye utforsking og eksperimenter vi kan få til. Barna har stolt vist frem lykten til andre barn og voksne i barnehagen og til sine foresatte da de har gått hjem.