Sporjakt og utforsking med Bjørnegaupene

Heldigvis kom det et godt snøfall til oss utpå nyåret! Det gir oss mange muligheter til utforsking, oppdagelser, lærdom og motoriske opplevelser=)

Noe av det beste med den nye snøen, som også ble KRAM, er at det er lett å finne spor!

Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna:

• får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lærer av naturen og utvikler respekt og begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på naturen 
• får kunnskap om dyr og dyreliv (Rammeplan for barnehager, s. 52.)

Bli med oss på sporjakt!

Det vanligste sporet vi finner: rådyr, formet som et hjerte=) Dette sporet kjenner alle barna veldig godt.

Med en gang starter undringen: "hvor kommer sporene fra? Hvor skal de hen? Kanskje vi finner rådyrene hvis vi følger sporene!? Selv om vi har planlagt aketur lar vi barnas engasjement og ideer blande seg inn i planene. VI FØLGER SPORENE OG SER HVOR DE TAR OSS!

Rådyrene følger ikke alltid stien. Det skaper motoriske utfordringer. Bøye seg under grener, gå rundt, klatre opp den bratte skråninga!

En liten pust i bakken på toppen av bakken. Hvorfor ikke lage sine egne spor? Snøengel-spor?

Men hva vi all verden? Snø som bare henger i lufta? Hva tror DERE har skjedd her!?

Så var det tid for å lage våre egne spor: ake-spor!

Noen ville dra på ENDA mer sporjakt. Her bytter vi på å gå først, og følge sporene til de krysser et nytt spor - da er det neste mann sin tur til å velge hvlket spor vi skal følge, og gå først=)

Hva har skjedd her montro? Vi undrer oss.. Det ser ut som spor etter beina, klovene til rådyret. Har den funnet noe snacks under snøen her som den spiste montro? Hva spiser egentlig rådyr på vinteren?

For å komme tilbake igjen må vi krabbe over den STORE SKUMLE BRUA! (etter bildet ble tatt kom det et stort troll med grønn vinterdress, og det ble opptil flere runder over brua for de tre Bukkene Bruse=)

BjørneGauper går på skøyter på salamanderdammen=)!

Etter en kald men snøfattig juleferie kom vil tilbake til barnehagelivet i Øverland barnehage=) Og en tanke kom opp: Kanskje det er mulig å gå på skøyter på isen på salamanderdammen i år? Og jammen var isen bra! På mandag tok vi med alle måkene og skuffene vi hadde og gikk ned til dammen med et oppdrag: Å lage skøytebane! (Vi tok også med øks, hugget et hull, og målte tykkelse: over 10 cm)

Rammeplan for barnehager sier blant annet:

"Gjennom arbeid med kropp, bevegelse, mat og helse skal barnehagen bidra til at barna:

 • opplever trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt 

• videreutvikler motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper 

• opplever å vurdere og mestre risikofylt lek gjennom kroppslige utfordringer"(s. 49)

Når vi kom ned til dammen var første oppgave å finne det området der isen var best. I år var det halvdelen nærmest barnehagen som var best, for den andre halvdelen hadde for mye siv som stod opp gjennom isen. Her kunne vi begynne å måke! Godt vi har noen barn som kan fungere som "vekt" på måkeskuffa!

Her har to barn vært "uheldige" og blitt måkt opp!

Isen var ganske ru og matt, og vi kunne ikke se særlig langt ned i den. Men når vi la oss ned på magen for å titte nærmere, og brukte pusten vår for å smelte det øverste snø/islaget - da skjedde det noe magisk! En fastfrosset verden tredde frem under oss. Her, et seljeblad.

Sammen med dette bladet hadde det samlet seg mange barnåler. Og så undret vi oss over: hvor kommer alle boblene fra?

HVA! Hva ligner dette på? Et fotspor? Hvorfor har isen blitt tynnere her montro?

Måke måke, sitte på! Og så var det veldig gøy å lage karusell og snurre måkeskuffa rundt og rundt mens barna satt på=)!

Siden vi hadde måket så fint på mandag byttet vi bort innedag med "skøytedag"=)! Planer er et fint utgangspunkt, men noen ganger er det verdt å forandre planene for på bygge videre på en prosess eller et moment vi har bygget opp til. Vi tok med oss alt utstyret i pulker og trillebårer, og lagde skøyte-fikse-stasjon med reinsdyrfeller og kasser til å sitte på=) Selv i -8 grader klarte vi å holde god stemning (nesten) hele tiden!

Jeg tok også med et par ødelagte utestoler hjemmefra som fungerer fint som skøytestøtter!

Med stolen kan man både få støtte og suse rundt på banen med en venn som trenger en pause=)!

Når alle barna var skøyteklare tok vi voksne også på oss skøyter og fikk dele bevegelsesgleden med barna. Noen trengte en hånd og litt støtte, mens overraskende mange fikk til den utfordrende motoriske ferdigheten å balansere på glatte skøyter på knallhard is! Vi ble SÅ imponerte! Det ble absolutt en del knall og fall, men alt i alt var de fleste glade og slitne når vi subbet oss opp til lunsj inne i den varme barnehagen vår=)!

 

Bjørnegauper eksperimenter med vekt i skogen

 I november har vi jobbet med fagområdet "antall, rom og form". På gruppedagene har vi utforsket mange dimensjoner av dette tema, og denne gangen ville vi bli bedre kjent med fenomentet "vekt"! Rammeplan for barnehager sier blant annet:

"Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna:

• oppdager og undrer seg over matematiske sammenhenger  

• utvikler forståelse for grunnleggende matematiske begreper 

• leker og eksperimenterer med tall, mengde og telling og får erfaring med ulike måter å uttrykke dette på 

• erfarer størrelser i sine omgivelser og sammenligner disse" s. (54)

Til skogen tok vi med oss to bøtter og gaffateip. 

Det første vi måtte gjøre var å finne en passe lang pinne, som var gange rett. Det fant vi til slutt, etter å ha funnet mange ulike pinner, lagt de ned, sammenlignet, og blitt enige om den som passet best til formålet.

Så fant vi en stokk som stakk ut fra en trehytte. På denne stokken kunne vi balansere vektstanga vår. Vi teipet bøttene fast i stokken, og fant balansepunktet - der vektstangen lå vannrett. Der teipet vi den løst fast, slik at den kunne bevege seg opp og ned, men ikke skli av.

Nå var det på tide å finne noe å veie!

Først ut var sammenligning mellom steiner. Hvilken stein tror dere kommer til å veie mest? Vi legger oppi bøttene, og ser at den ene veier mest fordi den bøtte er lavere enn den andre=)

Flere steiner klare til å veies!

Hva veier mest, pinnen eller steinen?

Blader kan også veies!

Vi fyller opp bøttene med blader.

Her startet begge bøttene like høyt opp og var vannrette. I likevekt. Nå er den røde tyngre. Hvorfor det tror dere? Og hva minner vektstanga om, som vi har i barnehagen? En dumpehuske ja!

Vi fortsetter å eksperimentere og utforske vekt og vekstangsprinsipper. I barnehage har vi dumpehuska som vi bruker mye. Der sjekker vi hvor mange barn som må sitte på den ene siden for at det skal bli likevekt med en voksen på den andre siden=)  Vannflasker kan vi holde i hendene og sammenligne. Hvilken er tyngst?

I november jobber Bjørnegaupegruppen med "antall, rom og form", som er ett av fagområdene i rammeplanen. I rammeplanen står det blant annet: 

"Fagområdet omfatter lekende og undersøkende arbeid med sammenligning, sortering, plassering, orientering, visualisering, former, mønster, tall, telling og måling. Det handler også om å stille spørsmål, resonnere, argumentere og søke løsninger" (s. 53)

Denne innedagen hadde jeg med "voksende kuler" i mange ulike farger, som er små kuler laget av hydrofilt polymer. I kontakt med vann suger de til seg vannet og "vokser". Med utgangspunkt i disse kulene satt vi i gang en sorteringsaktivitet. 

Denne dagen var det også pysj/kosedyr-ha-med-dag, så kosedyrene fikk så klart se på! 

Først fokuserte vi på å sanse kulene. Hvordan kjennes de ut i hendene? Hvilke farger ser vi? Hva lukter de? Deretter begynte vi å sortere, så hver farge fikk hvert sitt glass=)

Vi oppdaget at det gikk an å se gjennomı  de gjennomsiktige kulene. Og hva skjedde da? JO, alt ble opp ned! Når vi klemmer litt på kula får den "linse-form", som er likt som linsen i øyet vårt. Og inni øyet blir faktisk alt snudd opp-ned, og satt "riktig vei" igjen i hjernen! Tenkt det!

Vi sorterer. Og oppdager at kuleen kan knuse dersom vi klemmer for hardt på dem.

De gjennomsiktige kulene var populære å sortere, så vi trengte mer plass: en tom brusflaske. Og så spør vi: Hva tror dere skjer hvis vi putter vann oppi flaska, sammen med kulene? Ulike svar kom fra barna. En hypotese! Nå må vi prøve ut. 

Og som noen trodde: De ble USYNLIGE! Men, ble de borte? Hmm, hvordan kan vi finne ut det? 

Ved å kjenne nedi så klart! Da kjente vi kulene, og når de kom opp fra vannet ble de synlige igjen. Dette skjer fordi kulene har så mye vann i seg, og er laget av et nesten usynlig materiale - så når de ligger i vannet sender de ut likt lys som vannet rundt oss, og der derfor usynlige ut!

Nå ville alle barna utforske hva som skjedde med de andre fargene når vi puttet vann oppi. Slik ser de rosa kulene ut. Hva endret seg?

I glasset med "ødelagte kuler" ble det mange interessante fargekombinasjoner. Som et kunstverk!

Fra siden kunne vi se mange farger som blandet seg inn i hverandre og dannet nye farger, akkurat som når vi blander maling=)

 

Antall, rom og form - på gruppetur med Bjørnegauper!

 I rammeplanen står det blant annet:

   "Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna:

• oppdager og undrer seg over matematiske sammenhenger 
• utvikler forståelse for grunnleggende matematiske begreper 
• leker og eksperimenterer med tall, mengde og telling og får erfaring med ulike måter å uttrykke dette på 
• erfarer størrelser i sine omgivelser og sammenligner disse " (s. 54)

I november har vi fokus på fagområdet "antall, rom og form", og tar med oss denne tankegangen ut på gruppetur!

Gruppeturer har vi to dager i uka, der barna er delt inn i mindre grupper på tvers av aldergrupper. Målet med turene er først og fremst styrkede relasjoner og samhold mellom barn som ellers ikke er like mye sammen - men som erfaringsmessig kan få flere sosiale "bein å stå på" gjennom deling i mindre grupper.

Vi går i samlet flokk inn i arboretet, og har hvert vårt tursted/base(nære nok til å få hjelp fra en annen gruppe hvis det trengs, men langt nok unna til at vi kun leker med vår "egen" gruppe). 

Hver gruppe har gjennom idemylding og avstemming kommet fram til et gruppenavn. Denne metoden bruker vi også for å finne fram til hvilken felleslek vi skal leke. Men FØRST har vi en organisert aktivitet, og i dette innlegget vil jeg gi dere et innblikk:

Inn i arboretet vi går! På vei til turstedet=)

Første oppgave: Finn 5 pinner, og legg dem i rekkefølge fra kortest til lengst!

Når hvert barn fikk til rangeringen av sine 5 pinner(med eller uten hjelp), la vi alle pinnene sammen, og begynte å sorte dem etter lengde. 

"HMM, hva er det som ikke stemmer her"? Vi erfarte at for å måle pinner med hverandre må den ene enden på hver pinne starte samme sted. Hvis ikke kunne det se ut som at en lang pinne var kortere enn en kort pinne!

Til slutt klarte vi det! Gjennom hele aktiviteten brukte vi begrepene "kort, kortere, kortest, lang, lengre, lengst". Vi introduserte også konsepetet om at man kan være "størst" på forskjellige måter. Man kan være "eldst størst", "lengst størst", "tyngst størst", "breiest størst". Derfor kan ETT barn være eldst størst, mens et ANNET barn kan være lengst størst=)

Bål må vi ha! Og barna får være med å tenne opp selv. Her får vi også erfaringer med forskjellen på tørr og våt ved. Hva er tyngst? Hva er lettest? Hvorfor?

Nå hopper vi en uke fram, og er tilbake på turstedet! Denne gangen skal vi undersøke begrepene "brei, breiere, breiest" og "smal, smalere, smalest. Denne gangen var oppgaven å finne 5 gjenstander i naturen og samle det til vårt felles bord. 

Her har vi funnet mye rart! Blader, pinner, stokker, bark, steiner, planker. Oppgaven denne gangen: å sortere alt fra smalest(til venstre), til breiest(til høyre). Vi er allerede godt kjent med lengde, men nå må vi konsentere oss om å ikke tenke på lengden, men på TYKKELSEN. "Hvordan vet vi om noe er tykkere eller smalere?" Barna begynte selv å utforske, og kom fram til at man kan legge en gjenstand oppå en annen. Da kan man se hvilken som er breiest!

Vi klarte det! JIPPII! Da var det tid for felleslek: Sardinmamma! (morsom lek: ett barn gjemmer seg, og resten teller. Alle leter hver for seg hver sin vei. Når man finner "sardinmammaen" setter man seg stille ned, tett i tett(som sardiner), er helt stille, og venter til alle har funnet gjemmestedet. Dette er en lek som skaper samhold og glede i gruppa!)

Grønnsakshagen gjennom året

Velkommen til Grønnsakshage-spesial her på Øverland-bloggen! I dette innlegget vil jeg ta dere med på grønnsakshagereisen vår fra vinter, til vår, til høst. Det blir et langt, men forhåpentligvis spennede innlegg=)!

Rammeplanen sier blant annet at barna skal:

"få innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid."

Allerede i februar begynner vi forberedelsene til grønnsakssesongen. Her ser blir vi kjent med de ulike grønnsakene og frøene deres. Fargeleggingsarkene blir til en fortelling om "de tre søstrene", nemlig gresskar, solsikke, og erter. Dette er en tradisjonell samplaning fra søramerika, der solsikken fungerer som klatrestativ for ertene, ertene binder nitrogen ned i jorda og gir de andre mat, mens gresskaret dekker bakken og beholder fuktigheten og hindrer snegler og skadedyr. Denne samplantingen hadde vi i ett av bedene våre=)

Solsikkefrø sås. Hver plante har ulik forkultiveringstid, så vi følger en kalender for å få sådd til riktig tid, slik at plantene blir sterke og robuste før utplanting=)

Inne setter vi spirene under vekstlys i vinduskarmen fram til det blir nok naturlig lys utpå våren. I bakgrunnen ser dere flere planter som begynner å bli store nok til omplanting over i større potter, slik at røttene får plass til å utvikle seg. 

I pallekarmene i barnehagen setter vi småplanter i plastbokser, eller legger et pleksiglass over, slik at det blir et "minidrivhus". Her inne herdes plantene slik at overgangen fra "inneplante" til "uteplante" blir lettere. Hvis ikke kan de få sjokk ved utplanting, og få en dårlig start på veksten.

I år valgte vi å starte fra scratch i hagen, og flytte bedene til "ny" jord.  Vi lagde skisser, målte opp og markerte i hagen, og "freste" opp den tunge leirjorda med motorisert jordfres(innenfor de markerte linjene). På forhånd hadde vi spadd av den beste toppjorden, som blant annet bestod av kompostert flismateriale fra gangene. Denne bevarte vi til senere. 

Så inviterte vi til dugnad! På forhånd hadde vi samlet masse biologisk materiale i form av løv, gressklipp, avkapp fra greiner og hekker og trær. Her graves alle bedene opp, slik at vi får plass til å legge masse biologisk materiale oppi, som over tid vil kompostere og bli til jord. Vi bruker "hügelbed"-prinsippet, som vil si å legge tykke stokker nederst, deretter mindre kvister, og til slutt blader, løv og gress, iblandet leirjorden som lå der originalt. På toppen la vi den løse toppjorden vi hadde skrapet av tidligere.

Høybed snekres og settes på plass. Ved å ha høybed får vi en tydelig plantesone og gangsone, som gjør det lettere for barna. Vi får også vegger som holder løv og jorddekke(det kommer vi tilbake til), på plass=)

Fantastisk dugnads-engasjement til langt på kveld! Noen sager ned trær i skogen, andre mater kompostkverrna med kvist, noen snekrer, og andre graver. Herlig!

Gjett om barna ble glade når de kom ned til hagen og så hvor fint det hadde blitt! Her ser vi også staur som har blitt satt ned for å lage gjerde rundt hagen, for å markere at dette er Øverland barnehage sin hage. Tidligere år har hele potetinnhøstingen uteblitt pga misforståelser der andelshavere har høstet fra vår hage.

Vi henter sauemøkk! Den kom fra en sauegård langt inne i lommedalen, og kommer godt til nytte hos oss. Full av næringsstoffer, men ikke minst full av mikroliv og bakterier! Dette kickstarter de biologiske prosessene som skaper god og levende jord - som er vårt mål!

Det blir mange trillebårturer for å hente flis til gangene=) Gøy å sitte oppi!

Vi unngår vanlig fiberduk i gangene, og bruker heller papirrull som dere ser til venstre. Denne brytes ned etterhvert, men holder ugresset unna i starten. I denne gangen legger vi jordbærduk, som er mye sterkere enn fiberduk(som blir ødelagt etterhvert og blir til mikroplast), for her skal bærbuskene våre plantes langs kanten.

Vi kutter hull til buskene.

Her har vi fått buskene plantet langs hele ytterkanten. Solbær, stikkelsbær, amerikanske blåbær, og mange bringebærstiklinger som vi tok fra buskene utenfor barnehagen. Oppå duken legger vi til slutt flis.

Her ser dere supertrikset vårt: Saueull! I tillegg til løv og gress, som komposteres utover sesongen, bruker vi saueull som jorddekke. I hagen vår bruker vi prinsipper fra permakultur, som prøver å etterligne naturens økologiske prinsipper. I skogen ser man aldri åpen jord. Den er alltid dekket av noe. Alt jorddekket vårt hjelper å holde på fuktigheten i jorda, og holder ugress nede. Løv, gress og plantematerialer gir mat til mikroorganismene og meitemarken, som begynner å lage hulrom, ganger, og soppnettverk nede i jorda. Over tid vil jorda bli bedre og bedre! Vi må bare fortsette å gi den mat: kompost, dyrebæsj, løv, og annet biologisk materiale=)

Vi skyver bare jorddekket til siden, og setter ned plantene våre=)

Alle planter trenger vann! Spesielt i starten.

Noen planter, som erter, sukkererter, bondebønner, gulrot, og reddik direktesår vi i jorda. Da markerer vi hvor vi har sådd hva.

I forkant av hagen fikk vi etterhvert snekret en høy plantekasse. Her kan dere se første fase av "hügelbed"-prinsippet, med masse døde stokker i bunn. Disse fungerer som svamper som suger opp vann når det er vått, og avgir fuktighet til resten av jorden ved tørke. 

Vi fant oss en hage-maskot! Vi synes han minnet litt om en av Mumi-figurene, en blading av Hemulen og Snusmumriken. Han står nå og passer på bedene våre=)

Sånn skal det se ut! Ingen åpen jord! Rundt plantene legger vi en liten gavepakke med gress(i posen), som avgir nitrogen og forbedrer jorda på sikt. 

Etter mange lag med stokker, kvister, løv og annet biomaterialer legger vi ca 10 cm topplag med jord. Mer trengs ikke=)

Og i jorda planter vi masse spiselige urter! Mynte, oregano, timian. I tillegg til tagetes, som er en fantastisk frodig blomst som både er spiselig og holder gulrotfluer borte.

Innimellom tar vi oss en dyrkepause, og lager land-art med det vakre vi finner rundt oss!

Kan du tenke deg noe mer idyllisk? I bakgrunnen ser dere gjerdet som barna har vært med å lage. Mange turer i skogen på jakt etter fine pinner, som vi legger mellom staurene.

Komposthaugen - på mange måter hjertet i hagen! Vi bygget nye av paller vi fikk fra noen på gården. Mesteparten av det grønne plantematerialet i hagen kaster vi ikke her, men legger rett og slett oppå jorda igjen som jorddekke. "Kompostering på stedet" som det heter. Men hit legger vi alt annet vi kommer over, slik at vi på sikt får mer og mer levende god jord=)

sjekk veksten på denne squashen! Gøy å komme tilbake til etter sommerferien!

Sukkererter, nam! 

Tomater i drivhuset. Verdens beste lukt!

Smaker godt, men kan også spares som frø til neste års sesong=)

Vi snakket mye om å være snille mot naturen og dyrene rundt oss, men akkurat brunsneglen får barna lov å plukke og ta med seg til avlivnings-fjøla. 

Smaksprøver! En del gulerøtter må få stå til innhøstingen til suppedagen, men alle må få smake noen ferske rett fra jorda også=)

Av og til får vi være med inn i hønsehuset og hjelpe til å samle egg! Denne høna passet ekstra godt på eggene sine, så da fikk de som turte lov til å snike seg under høna for å plukke.

Giga-squash! Vi tar med til barnehagen, og strør litt salt og honning på - nam nam!

Fine former og farger i hagen! Til venstre en jungelagurk. Syrlige, knasende, gode, og veldig vakre!

Begge er agurker, men veldig forskjellige!

Gresskarene er også veldig vakre. 

Squash-blomst=)! Gul og kul, og også spiselig!

I fjor fikk vi MASSE plommer. I år ikke så mange, så da må vi dele de vi har=)

Det bugner i september!

Velkommen til hagen vår=)

Smaksprøver og matglede er viktig. Her smaker vi reddik, lilla paprika, og flerfarget gulerot. Alle sansene blir stimulert!

Og så var tiden kommet for den siste innhøstingen, som skal brukes i grønnsaksuppa som skal serveres til familie på suppedagen påm Sæteren gård.

Fra jord til bord - tenk at de små frøene vi sådde på våren, nå skal bli til middag=)!

Så plukker vi frø til neste sesong. 

Slik ser tagetesfrø ut=)

Vi sparte det største gresskaret - for vi måtte se hvor stort det kunne bli! Her må det samarbeides! 

Det er på tide å gjøre hagen klar for vinteren. Alle plantene har gjort jobben sin. Men de ikke-spiselige delene har fortsatt mer å gi! Vi knekker ned det grønne som er igjen, og legger oppå jorda. Røttene lar vi være nede i jorda, slik at de kan komposteres der nede og forbedre jorda ytterligere. På denne måten forstyrrer vi jordlivet og soppnettverkene så lite som mulig. Vi raker løvet i barnehagen, og tar med ned til hagen. Det blir en deilig dyne, og matpakke for alle småkryp på våren=)!

De siste gresskarene får æren av å bli halloween-pynt. Innmaten lagde vi gresskarsuppe av, som alle barna fikk smake på. 

Har du hengt med hele veien hit er det bra jobba! Dette er så gøy å skrive om, og jeg blir litt revet med. Vi er utrolig stolt av hva både barn, ansatte og foreldre har klart å få til i hagen i år. Og vi har trua på at neste år blir enda bedre. Jeg håper dette innlegget har vært til inspirasjon, og at dere foreldre også anlegger en grønnsakshage hjemme hos dere selv. Det er SÅ gøy for barna, og vi vet at barn som dyrker egen mat også blir mindre kresne, og tør å smake nye ting=) Takk for årets hage-sesong!