Første tur til Sæteren Gård for Bjørnebarna august 2018

Vi går til Sæteren Gård hver mandag, og denne mandagen var den første. Turen opp gikk raskt. Vi skulle jo gjøre så mye gøy. På veien opp var det to hvite sommerfugler som fulgte oss et godt stykke, og på veien hjem var det to øyenstikker som ble med. Vi har mye å se på og mye å prate om.

 I dagens referat tar vi for oss hinderløypa. Alle var med å gå den, noen trengte litt hjelp og andre klarte mye selv. Det er helt utrolig hvor raskt progresjonen går. Fra å være mye usikker på første runde, til å "kaste" seg ut i det på tredje forsøk.
Som en sa: Du skjønner at jeg er høyderedd jeg". Da fikk vi en god prat om at hvis vi prøver litt så blir vi litt vant til det og trives bedre med det etterhvert. Dette erfarte barnet også.
For å få til alle hindrene, må det planlegges godt.:
Hvilket bein bør jeg ta først?
Hvor høyt opp må jeg holde, for ikke å miste balangsen?
Skal jeg balangsere, eller ake meg over denne stokken?
Er underlaget vått/glatt eller tørt/godt feste?
Vi må samarbeide med egen kropp og vi må ta hensyn til den som er foran og bak oss i løypa.
Vi opplever så mye glede i denne mestringen over egen kropp. Det å være usikker og så få det til likevel, gir veldig viktig kunnskap, som kan overføres til alt i livet.

Så her kommer det mange fagområder inn, fysikk, matmatikk, natur, fysisk helse og filosofi for å nevne noen.