Turglede på Gaupegruppen

Den 5.mars hadde vi en morsom og gledelig opplevelsestur. Vi tok med oss akebrettene og dro til Haga golfbane på jakt etter en plass å ake. Det var et påskevær ute og stemningen i gruppen var på topp. Det var ikke så mye snø på bakken men det var nok til gøyale leker sammen. Både store og små viste sin kreativitet og testet de forskjellige akemetodene. God stemning og morsomme opplevelser gjør at vi sammen vil styrke gode relasjoner i gruppen og barnas fysiske og psykiske helse.

Når man har brukt all energi i akebakken er det veldig kjekt med en snarvei tilbake til barnehagen. Vi tok ikke den letteste veien, det var ganske bratt i motbakke. Gaupene kjente på mestringen når de hadde nådd toppen. Sagbruket like ved barnehagen virket litt ukjent for barna. Solen som varmet godt og den store plassen med fin snø fasinerte barna. De hadde lagt seg på bakken og lekte at de ligger på en strand:).

Se der er båten vår! ropte et av barna og alle tok i beina for å undersøke nærmere... 

Når vi nærmet oss barnehagen kjente barna igjen bikubene langs veien og de viste riktig nok hvor vi befinner oss. På den måten øver vi på å styrke vår retningssans med å orientere seg i terrenget. Rett ved fuglematere fikk vi en unik opplevelse. En spurvehauk satt i et tre og var tydelig på jakt etter små fugler! 

På fredag var vi tilbake på golfbanen sammen med Bjørnebarna. Det er Bjørner som sitter i trærne:).

Barna fikk glede av å ake sammen i pulkene som vi hadde med oss.

På tur på "Gaupeplassen" ble vi kjent med et nytt eventyr om "De fem potetene". Det var fem poteter som vokste i jorda og snakket sammen hva de ville bli når de blir store. 

«Jeg vil bli en kjempepotet,» sa den største av potetene.

«Jeg vil ut på reise til Afrika,» sa den nest største poteten.

«Jeg vil gjerne bli potetmel. For da kommer jeg i rødgrøten» sa den tredje poteten.

«Jeg vil komme til kongens slott og bli servert på et sølvfat for selve kongen,» sa den fjerde poteten.

«Jeg vil heller bli settepotet jeg,» sa den så lavt at de nesten ikke hørte det. Den var mindre enn alle de andre potetene.

For å formidle fortellingen ble det brukt både naturmaterialer og tingene vi hadde fra barnehagen. En furukvist symboliserte potetplante og kongler var poteter.  

Alle potetene fikk oppfylt drømmene sine. Den tredje poteten ble til potetmel og ble brukt til rødgrøten som barna måtte smake på:). Selv om den femte poteten var minst ble den brukt som settepotet og ble mamma til mange nye poteter. Gaupene syntes det var veldig gøy. Barna viste gode kunnskaper med å fortelle at potetene vokser under jorda.

Noen av barna lekte eventyret på egenhånd etterpå:).