Revene leter etter, finner, og lager spor!

Denne måneden har revegruppa blitt veldig interessert i spor og sportegn!

Det hele startet den første turen vi hadde på nyåret, da det var mye fin nysnø som hadde kommet. 

Vi trasket innover revestien, og oppdaget fort at det var LETTERE å gå i andre sine spor enn å lage sine egne i nysnøen.

Litt lenger borte så oppdaget noen av barna dette sporet og sportegnet. Hva kunne det være!? Noen som hadde sølt ut oransj-rød kakao!?

Litt lenger borte så vi imidlertid disse sporene. Vi måtte sammen minne hverandre på hvilke dyr som lever i skogen rundt Øverland. Kunne det vær en mus som hadde laget de? Nei, for LITEN. Hva med en ELG!? Nei, for stor. Men noen hadde sett RÅDYR for noen dager siden, JA, kanskje dette var rådyrspor!?

Og litt lenger borte fant vi jammen meg en seng. En rådyr-seng! Ja, for alle var enige om at det var en passende størrelse på en seng for et rådyr. Men ÆSJ, den har jo tisset og bæsjet i senga si! Det syntes barna var litt rart. Ser dere nøye på bildet kan dere se omrisset av to senger til, som vi tror er barna til mamama-rådyret=)

Når vi ikke lenger så noen spor fra dyr begynte noen av barna å lage sine egne spor. Hva tror dere dette er et spor fra? Hint: noe man kan sitte på, som gjør at man sklir fortere nedover bakker!

Å lage egne spor i dyp nysnø er ikke bare-bare!

Og jammen fant vi ikke noen skispor også!

I akebakken ble det ake-spor!

"SE, SE, masse spor!" roper ett av barna noen dager etter. Men hvem i all verden har laget disse små runde sporene!? Hva tror dere? Mange minutter med undring og problemløsning kom vi fram til et svar. Hint: Det var plussgrader, og nysnø på trærne. Hva skjer da!?

Men votten kan jo også lage spor!

Votte-spor!

"jeg vil også lage spor"!

Og skisko kan lage spor.

Noen dager etter fant vi rådyrbæsj INNENFOR gjerdet..! Kanskje ville den leke på det fine lekeområdet vårt?

På en annen tur fant vi dette kjente synet. Hvem som kunne lagt igjen et sånt sportegn var det mange teorier om. Men minst ett av barna var veldig kjent med sånne, for hen hadde nemlig en hund.

Utforsking av spor og sportegn tar aldri slutt, og er til åpenbar glede for barna. Vi undrer oss, fantaserer, og kommer noen ganger fram til det riktige svaret. Men veien dit er det viktigste!