Gruppedag på bjørngruppa

Rammeplan for barnehager (2017) sier blant annet: 

"Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet. Alle barn skal få erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen"

På mandager har vi gruppedag på bjørnegruppa. Da har vi delt inn grupper basert på barnas interesser og preferanser i lek og uttrykksform. Dette er en god mulighet til å sikre at barnas medvirkning blir ivaretatt.  Denne bloggposten viser et utsnitt av en gruppedag, for en av gruppene. 

I år var det slik at gruppene ble kjønnsdelte, men dette er kun fordi disse gruppene baserer seg på interesser, som i denne barnegruppen fordeler seg ulikt mellom guttene og jentene.

Denne dagen starter med at jeg tar fram noe jeg vet disse barna liker, nemlig et langt klatretau. Medvirkning betyr ikke det samme som medbestemmelse, så det er ikke en forutsetning at barna skal få bestemme ALT. Men siden jeg kjenner barna virker de inn på meg, og jeg velger en aktivitet som tar utgangspunkt i materiell jeg vet de synes er spennende. 

Vi stiller oss i ring, og har et gruppemøte. Hva skal vi bruke tauet til? De kommer med ulike forslag. Det blir størst oppslutning rundt å lage en ninja-treningsløype. Hvor skal vi lage den? I arboretet er det mange trær kommer de fram til, så der kan vi lage løypa!

Vi går ned i arboretet, og barna bytter på å bære det tunge klatretauet.

På veien oppdager de at noe har skjedd med isen på salamanderdammen. Dette må undersøkes nærmere. De begynner å kaste snøballer, og oppdager at det er ulike soner på isen: noen steder er det slush, andre steder åpent vann, og noen steder fortsatt hard is. Vi undrer oss og reflekterer rundt hva som gjør at isen blir så forskjellig de ulike stedene. Vi kobler også snøballkastingen til målet vårt: å bli gode ninjaer med mye kaste-kraft!

Vi finner etterhvert et passende sted i skogen til å lage ninja-løypa vår. Vi går først gjennom tauet sammen og sjekker at det ikke er noen floker og knuter. Deretter spør jeg: hva må dere gjøre for å lage en hinderløype av tauet?  "Vi må binde fast den ene enden, og dra tauet rundt trærne". Vi snakker om ninja-kraften "samarbeid", og jeg lar deretter barna forsøke seg på egenhånd.

Det er bare to ender på tauet, og disse er attraktive siden da får man knyte!

Her ender et av barna noe tilfeldig opp med å lage et båtmannsknop! Vi tar den opp igjen, og gjør det på nytt for å lære knuta.

Etter noe prøving og feiling på egenhånd får de det ikke helt som de vil. Tauet mellom to av trærne har for mye slakk, og de vil ha det stramt. "Hva må vi gjøre da"? "Vi må stramme det!". De prøver, men ikke med så mye hell. Da kommer jeg inn og viser en måte de kan få tauet stramt. Så viser jeg hvordan de kan bruke dobbelt halvstikk over eget tau for å sikre. Hele tiden forsøker jeg å ha et bevisst forhold til at barna selv skal få prøve å løse utfordringen, men at jeg støtter når jeg ser at motivasjonen er på vei ned - for slik å opprettholde engasjementet for aktiviteten.

Dobbelt halvstikk, hurra!

Og så er det tid for ninja-trening. Her er oppgaven å følge tauet fra start til slutt UTEN å se! Da øves de andre ninja-sansene!

Det blir litt snubling når man ikke ser noe!

Noen er mest opptatt av ninjatrening, mens andre er mest opptatt av knuter. Det er helt greit!

Etterhvert utvikler treningsløypa seg til et nettverk av laserstråler som må forseres uten å komme nær! På denne delen av løypa må de først under, og så over.

Hvordan komme over uten å komme nær laseren!? Rolig som et dovendyr, eller sprettent som en katt? her demonstreres begge strategier.