Grønnsakshagen gjennom året

Velkommen til Grønnsakshage-spesial her på Øverland-bloggen! I dette innlegget vil jeg ta dere med på grønnsakshagereisen vår fra vinter, til vår, til høst. Det blir et langt, men forhåpentligvis spennede innlegg=)!

Rammeplanen sier blant annet at barna skal:

"få innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid."

Allerede i februar begynner vi forberedelsene til grønnsakssesongen. Her ser blir vi kjent med de ulike grønnsakene og frøene deres. Fargeleggingsarkene blir til en fortelling om "de tre søstrene", nemlig gresskar, solsikke, og erter. Dette er en tradisjonell samplaning fra søramerika, der solsikken fungerer som klatrestativ for ertene, ertene binder nitrogen ned i jorda og gir de andre mat, mens gresskaret dekker bakken og beholder fuktigheten og hindrer snegler og skadedyr. Denne samplantingen hadde vi i ett av bedene våre=)

Solsikkefrø sås. Hver plante har ulik forkultiveringstid, så vi følger en kalender for å få sådd til riktig tid, slik at plantene blir sterke og robuste før utplanting=)

Inne setter vi spirene under vekstlys i vinduskarmen fram til det blir nok naturlig lys utpå våren. I bakgrunnen ser dere flere planter som begynner å bli store nok til omplanting over i større potter, slik at røttene får plass til å utvikle seg. 

I pallekarmene i barnehagen setter vi småplanter i plastbokser, eller legger et pleksiglass over, slik at det blir et "minidrivhus". Her inne herdes plantene slik at overgangen fra "inneplante" til "uteplante" blir lettere. Hvis ikke kan de få sjokk ved utplanting, og få en dårlig start på veksten.

I år valgte vi å starte fra scratch i hagen, og flytte bedene til "ny" jord.  Vi lagde skisser, målte opp og markerte i hagen, og "freste" opp den tunge leirjorda med motorisert jordfres(innenfor de markerte linjene). På forhånd hadde vi spadd av den beste toppjorden, som blant annet bestod av kompostert flismateriale fra gangene. Denne bevarte vi til senere. 

Så inviterte vi til dugnad! På forhånd hadde vi samlet masse biologisk materiale i form av løv, gressklipp, avkapp fra greiner og hekker og trær. Her graves alle bedene opp, slik at vi får plass til å legge masse biologisk materiale oppi, som over tid vil kompostere og bli til jord. Vi bruker "hügelbed"-prinsippet, som vil si å legge tykke stokker nederst, deretter mindre kvister, og til slutt blader, løv og gress, iblandet leirjorden som lå der originalt. På toppen la vi den løse toppjorden vi hadde skrapet av tidligere.

Høybed snekres og settes på plass. Ved å ha høybed får vi en tydelig plantesone og gangsone, som gjør det lettere for barna. Vi får også vegger som holder løv og jorddekke(det kommer vi tilbake til), på plass=)

Fantastisk dugnads-engasjement til langt på kveld! Noen sager ned trær i skogen, andre mater kompostkverrna med kvist, noen snekrer, og andre graver. Herlig!

Gjett om barna ble glade når de kom ned til hagen og så hvor fint det hadde blitt! Her ser vi også staur som har blitt satt ned for å lage gjerde rundt hagen, for å markere at dette er Øverland barnehage sin hage. Tidligere år har hele potetinnhøstingen uteblitt pga misforståelser der andelshavere har høstet fra vår hage.

Vi henter sauemøkk! Den kom fra en sauegård langt inne i lommedalen, og kommer godt til nytte hos oss. Full av næringsstoffer, men ikke minst full av mikroliv og bakterier! Dette kickstarter de biologiske prosessene som skaper god og levende jord - som er vårt mål!

Det blir mange trillebårturer for å hente flis til gangene=) Gøy å sitte oppi!

Vi unngår vanlig fiberduk i gangene, og bruker heller papirrull som dere ser til venstre. Denne brytes ned etterhvert, men holder ugresset unna i starten. I denne gangen legger vi jordbærduk, som er mye sterkere enn fiberduk(som blir ødelagt etterhvert og blir til mikroplast), for her skal bærbuskene våre plantes langs kanten.

Vi kutter hull til buskene.

Her har vi fått buskene plantet langs hele ytterkanten. Solbær, stikkelsbær, amerikanske blåbær, og mange bringebærstiklinger som vi tok fra buskene utenfor barnehagen. Oppå duken legger vi til slutt flis.

Her ser dere supertrikset vårt: Saueull! I tillegg til løv og gress, som komposteres utover sesongen, bruker vi saueull som jorddekke. I hagen vår bruker vi prinsipper fra permakultur, som prøver å etterligne naturens økologiske prinsipper. I skogen ser man aldri åpen jord. Den er alltid dekket av noe. Alt jorddekket vårt hjelper å holde på fuktigheten i jorda, og holder ugress nede. Løv, gress og plantematerialer gir mat til mikroorganismene og meitemarken, som begynner å lage hulrom, ganger, og soppnettverk nede i jorda. Over tid vil jorda bli bedre og bedre! Vi må bare fortsette å gi den mat: kompost, dyrebæsj, løv, og annet biologisk materiale=)

Vi skyver bare jorddekket til siden, og setter ned plantene våre=)

Alle planter trenger vann! Spesielt i starten.

Noen planter, som erter, sukkererter, bondebønner, gulrot, og reddik direktesår vi i jorda. Da markerer vi hvor vi har sådd hva.

I forkant av hagen fikk vi etterhvert snekret en høy plantekasse. Her kan dere se første fase av "hügelbed"-prinsippet, med masse døde stokker i bunn. Disse fungerer som svamper som suger opp vann når det er vått, og avgir fuktighet til resten av jorden ved tørke. 

Vi fant oss en hage-maskot! Vi synes han minnet litt om en av Mumi-figurene, en blading av Hemulen og Snusmumriken. Han står nå og passer på bedene våre=)

Sånn skal det se ut! Ingen åpen jord! Rundt plantene legger vi en liten gavepakke med gress(i posen), som avgir nitrogen og forbedrer jorda på sikt. 

Etter mange lag med stokker, kvister, løv og annet biomaterialer legger vi ca 10 cm topplag med jord. Mer trengs ikke=)

Og i jorda planter vi masse spiselige urter! Mynte, oregano, timian. I tillegg til tagetes, som er en fantastisk frodig blomst som både er spiselig og holder gulrotfluer borte.

Innimellom tar vi oss en dyrkepause, og lager land-art med det vakre vi finner rundt oss!

Kan du tenke deg noe mer idyllisk? I bakgrunnen ser dere gjerdet som barna har vært med å lage. Mange turer i skogen på jakt etter fine pinner, som vi legger mellom staurene.

Komposthaugen - på mange måter hjertet i hagen! Vi bygget nye av paller vi fikk fra noen på gården. Mesteparten av det grønne plantematerialet i hagen kaster vi ikke her, men legger rett og slett oppå jorda igjen som jorddekke. "Kompostering på stedet" som det heter. Men hit legger vi alt annet vi kommer over, slik at vi på sikt får mer og mer levende god jord=)

sjekk veksten på denne squashen! Gøy å komme tilbake til etter sommerferien!

Sukkererter, nam! 

Tomater i drivhuset. Verdens beste lukt!

Smaker godt, men kan også spares som frø til neste års sesong=)

Vi snakket mye om å være snille mot naturen og dyrene rundt oss, men akkurat brunsneglen får barna lov å plukke og ta med seg til avlivnings-fjøla. 

Smaksprøver! En del gulerøtter må få stå til innhøstingen til suppedagen, men alle må få smake noen ferske rett fra jorda også=)

Av og til får vi være med inn i hønsehuset og hjelpe til å samle egg! Denne høna passet ekstra godt på eggene sine, så da fikk de som turte lov til å snike seg under høna for å plukke.

Giga-squash! Vi tar med til barnehagen, og strør litt salt og honning på - nam nam!

Fine former og farger i hagen! Til venstre en jungelagurk. Syrlige, knasende, gode, og veldig vakre!

Begge er agurker, men veldig forskjellige!

Gresskarene er også veldig vakre. 

Squash-blomst=)! Gul og kul, og også spiselig!

I fjor fikk vi MASSE plommer. I år ikke så mange, så da må vi dele de vi har=)

Det bugner i september!

Velkommen til hagen vår=)

Smaksprøver og matglede er viktig. Her smaker vi reddik, lilla paprika, og flerfarget gulerot. Alle sansene blir stimulert!

Og så var tiden kommet for den siste innhøstingen, som skal brukes i grønnsaksuppa som skal serveres til familie på suppedagen påm Sæteren gård.

Fra jord til bord - tenk at de små frøene vi sådde på våren, nå skal bli til middag=)!

Så plukker vi frø til neste sesong. 

Slik ser tagetesfrø ut=)

Vi sparte det største gresskaret - for vi måtte se hvor stort det kunne bli! Her må det samarbeides! 

Det er på tide å gjøre hagen klar for vinteren. Alle plantene har gjort jobben sin. Men de ikke-spiselige delene har fortsatt mer å gi! Vi knekker ned det grønne som er igjen, og legger oppå jorda. Røttene lar vi være nede i jorda, slik at de kan komposteres der nede og forbedre jorda ytterligere. På denne måten forstyrrer vi jordlivet og soppnettverkene så lite som mulig. Vi raker løvet i barnehagen, og tar med ned til hagen. Det blir en deilig dyne, og matpakke for alle småkryp på våren=)!

De siste gresskarene får æren av å bli halloween-pynt. Innmaten lagde vi gresskarsuppe av, som alle barna fikk smake på. 

Har du hengt med hele veien hit er det bra jobba! Dette er så gøy å skrive om, og jeg blir litt revet med. Vi er utrolig stolt av hva både barn, ansatte og foreldre har klart å få til i hagen i år. Og vi har trua på at neste år blir enda bedre. Jeg håper dette innlegget har vært til inspirasjon, og at dere foreldre også anlegger en grønnsakshage hjemme hos dere selv. Det er SÅ gøy for barna, og vi vet at barn som dyrker egen mat også blir mindre kresne, og tør å smake nye ting=) Takk for årets hage-sesong!

 

Ekornbarna mater fuglene

Utdrag fra Rammeplanen-Natur, miljø og teknologi «barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring»
Vi på Ekorn har hatt et koselig prosjekt i ukene som har vært.
Vi har hengt ut mat til fuglene – og det har vært så spennende å se hvem som kommer på besøk.
Det startet med at fuglene «banket» på vinduet og etterspurte mat. Vi tok da ned fuglemateren og hjalp til å fylle på meiseboller. Det var en spennende tekstur på disse, vi luktet, kjente og puttet meisebollene oppi hullet.

Det har virkelig vært stor trafikk på fuglemateren, og det er så spennende og følge med!
Barna har fått bruke øyne, ører og hender.
Ofte lukker vi opp vinduet, slik at vi kan høre fuglene kvitre. Vi snakker om hvilket fugler vi ser, hvilken farge de har og hva de gjør. Dette resulterer i gode samtaler og fine øyeblikk.
Mange av barna har også vist stor interesse av å peke og vise foreldrene fuglene og fuglemateren når de blir hentet! 

 💚 Vi passer på naturen
Gjennom dette prosjektet lærer barna at vi kan passe på fuglene og ta vare på naturen.
Og hver dag gleder vi oss til å se hvem som kommer på besøk ved fuglematen vår.

Fra vinduet vårt kan vi se små fugler som spiser.
De hopper, flyr og titter rundt.
Barna peker, ler og sier:
“Fugl!”
“Se!”
“Pip-pip!”

Revenes dugnadsuke

Hvert år, i oktober, har vi dugnadsuke i barnehagen.

Barn og voksne har raket, kostet, vasket leker, ryddet boder og fordelt sand og bark på uteområdet. Målet med dugnadsuken er at barna skal få erfaringer med å kunne ta vare på tingene og omgivelsene sine på en slik måte at vi slipper å kjøpe nye ting, og dermed reduserer vårt økologiske fotavtrykk.

Rammeplanen sier: "Barna skal gjøre erfaringer med å gi omsorg og ta vare på omgivelsene og naturen."

Med oppvaskbørste, klut, vaskesvamp og kasser med vann
og såpe fikk vi vasket alle lekene våre. Vi brukte
innedagen til å sortere leker og bøker, vaske leker
og rydde i skap og hyller.

Vi slo to fluer i et smekk og fikk vasket gulvet også etter denne aktiviteten :)

Nå skal lekene få tørke!

Vi henter bark i store trillebår som vi skal bruke på uteområdet i barnehagen.
Barna hjelper til å trille oppover, men sitter gjerne på nedover :)

Vi raker og samler sammen blader som vi bruker til å
dekke jorden i våre plantekasser med.

Vi spar opp sand fra barnehagens uteområde,
samler det i trillebår og tømmer det i sandkassen.

Harebarnas motoriske lek

 Rammeplanen sier at "barna skal få oppleve trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer året rundt"

Harebarna er en aktiv gjeng som liker å bevege seg og teste ut motoriske utfordringer. På barnehagens uteområde har vi mange muligheter for det. Her kan vi klatre, hoppe, balansere, skli, huske og gå i ulendt terreng som utfordrer motorikken. Vi finner ut hvordan vi kommer over ulike hinder og vi ser på hverandre og blir motivert til å prøve det som vennene våre klarer. Og når vi klarer det får vi mestringsfølelse. Vi ser hvordan barna justerer kroppen etter underlaget, tilpasser seg hellinger og finner løsninger når de mister balansen. Her lærer de gjennom erfaringer. 

Her øves balanse, koordinasjon og kroppsbeherskelse, samtidig som barna opplever mestring, glede og fellesskap. 

Opp til sklia er det litt bratt og mange røtter som må kommes over. Da er det godt å kunne støtte seg til skliekanten og dra seg opp. 

Lek med ball i sklia. Vi sender ballene ned sklien og sklir etter. 

Så plukker vi de opp og tar de med opp til toppen for å kaste de ned igjen. En ekstra motivasjon for å komme seg opp skråningen og på toppen av sklien igjen. 

I sandkassen er det også motorisk lek. Her graves det med spader og fylles i bøtter og rør som er med på å øve øye-hånd-koordinasjon. Det å gå, krabbe eller reise seg i sand kan også være utfordrende for balansen. 

Å komme gjennom røret krever at vi bruker hele kroppen. Vi må krabbe for å få plass og det er vanskelig å snu. Da må vi kanskje krabbe baklengs for å få til det. 

Huskene er en populær aktivitet blant harene. Mange mestrer å komme opp i og ut av husken selv. Og det er ekstra moro når man husker sammen med vennene sine. 

I skliehuset øver vi også mye motorikk. Først må man komme opp trappen hvor man må krabbe opp, så stigen for å kunne skli. Dette gjøres ofte om igjen om igjen flere runder. 

Som voksne er vi tett på, men lar barna prøve selv. Vi støtter barnas mestring og selvstendighet ved å oppmuntre og sette ord på det de gjør. 

Ekornbarna opplever høsten

 

Høsten kommer, adjø da sommer,
takk for sol
takk for lys,
hør nå tuter vinden stryker deg om kinnet,
det er høst det er høst. 

Gjennom fagområdet kropp,bevegelse, mat og helse skriver rammeplanen at "gjennom arbeid med fagområdet skal barna få mulighet til å sanse, oppleve, leke, lære og skape med kroppen som utgangspunkt. De skal også opplever trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt" Rammeplanen.
Dette punktet fokuserer vi særlig på nå i starten av barnehageåret og under tilvenning. For oss er det viktig at barna får gode opplevelser ute og sitter igjen med en positiv erfaring etter utetiden. 

Ekorn barna har utforsket uteområdet den siste tiden, både i sol og regn. Barna har tatt i bruk mange av sansene til å kjenne,se og smake.

Høsten byr på mange spennende opplevelser for små barn, og vi i barnehagen ser hvor mye glede og læring som ligger i å være ute – enten sola skinner eller regnet drypper.
For de yngste barna, fra 1 år, handler utetid mye om å oppdage verden med sansene. Vi ser at barna undersøker med hele kroppen: de tar på, smaker, lukter, lytter og ser.
Når vi er ute i regnet, legger vi merke til hvordan barna oppdager vannpytter – de plasker, kjenner spruten på huden og hører den morsomme lyden av vann som beveger seg. Regndråper som treffer jakka eller lua blir en opplevelse i seg selv.
På solrike høstdager er det lyset, fargene og kontrastene som fanger oppmerksomheten. Barna plukker gjerne opp blader i rødt, gult og brunt, og holder dem opp for å se hvordan lyset skinner gjennom. De kjenner på ru bark, glatte steiner og mykt gress.
Vi voksne følger barnas nysgjerrighet og setter ord på det de opplever:

• «Hør, det drypper på hetta di.»

• «Se, bladet er helt rødt!»

• «Kjenner du hvor kaldt vannet er?»

Slik hjelper vi barna å sette sammen sanseinntrykkene sine med språk og forståelse.
Uansett vær ser vi at barna fryder seg ute. Høsten gir oss et mangfold av inntrykk – og vi får være vitne til barnas glede over å oppdage verden, litt etter litt, med hele seg. 

Her utforsker vi hvordan sanden kjennes ut når den er våt,hva som skjer når vi hopper i vannet og hvordan båten fyller seg med vann når det regner masse. For mange kan det fortsatt oppleves litt uvant å være ute, så det er mye nytt som skal oppdages! Vi utnytter oss av hele uteområdet og alle sansene våre!