Tur langs Sæterbekken opp til Sæteren gård

I dag valgte vi en ny rute opp til Sæteren gård. Det er spennende å se at flere veier kan føre til mål.
Denne følger Ankerveien forbi "Spøkelseshytta", og så tar vi til venstre ved broen. A hadde kjørt ATV her før, og nå viste han veien til gården sin, men vi gikk til venstre.

Det å følge en bekk eller elv er spennende. Nå gikk vi motsatt vei, så vannet rant mot oss.
Vi har snakket om at bekken kommer fra en myr oppe ved Haslumsæter kapell, og at den blir større og større på sin vei, fordi det kommer småbekker til. Barna vet også at den møter Øverlandsbekken nede på golfbanen, og Sandvikselva i Sandvika, før den går ut i det store havet.  (Tirsdag skal vi følge Øverlandselva videre på veien til Haslum.)

Det  bli godt kjent i nærområde, og glede seg over alle overaskelsene, og forandringen i naturen, er noe vi legger stor vekt på. Og vi ser denne gleden. De ble skikkelig overasket da så den vakre lagunen og når vi "pluttselig" var på broen til Sæteren gård. Vi viser barna at nærområdet deres henger sammen. Vi ser også at barna blir stolte, når de kjenner seg igjen, og når de kan fortelle at her har jeg godt eller syklet med familien min.

Vi legger også godt merke til at skogen forandrer seg . Noen steder er det nesten mørk, fordi skogen er så tett, og andre steder er det åpne sletter. "Å her var det fint" hører og sier vi ofte.

Her er litt bilder fra turen langs bekken:

Da er vi framme ved broen. Her må vi stoppe litt.

Her må vi kastes blader og pinner i bekken,
slik at vi kan se at de seiler nedover

Så kom vi til demningen. Her fosset vannet gjennom
hullet i demningen. Barna vet godt hva en demning er.
Det lager de selv når det regner i barnehagen,
og de vil ha en stor dam.

Så følger vi spent med på bekkens løp videre oppover 

mot Sæteren gård

                                                                  LAGUNEN

Så dukker LAGUNEN opp. Er den ikke magisk?

Her er det mye å undersøke.
Her er det steiner å balangsere på,
pinner vi kan fiske med, og småkryp i vannkanten.
"De voksne stresser litt med at vi ikke
skal falle i vannet, men det er ikke
vi noe redd for."

Et gammelt vanningsannlegg som ble brukt på
Sæteren gård i "gamledager". 

Oppe på gården, var døren til soverommet,
som vi skal sove på til vinteren åpen.
Det var veldig spennende å se inn der.
Barna begynte å tenke på hvor de ville sove.