Gaupegruppa finner et rådyrskjelett!

Våren har kommet, og gaupegruppa er på sin første tur til kjøkkenhagen for sesongen. 

Ennå er det ikke så mye arbeid vi kan gjøre i hagen, så vi bestemmer oss for å utforske områdene rundt elva!

Etter litt pinnekasting ved broen går vi bortover langs elva, til et område vi har sett oss ut. Der så det fint ut å "fiske" og se på elva renne forbi! 

Men hva er det hvite som ligger der mellom trærne!?

Vi undersøker nærmere, og finner etterhvert massevis av knokler strødd rundt langs elvebredden!

Hva har skjedd her da montro? 

"Det er et zombieskjelett" foreslår en.

"Se der ligger det rådyrbæsj! Det er et rådyr som døde når det bæsja!" Sier en annen.

Gummihansker på, og så plukker vi med oss alt vi finner, slik at vi kan undersøke nærmere oppe ved kjøkkenhagen=)!

Der får alle barna gummihansker på, og får være med å undersøke knoklene. 

Vi har alltid med forstørrelsesglass i tursekken, og nå kom de godt med! I mange av knoklene ser vi massevis av små hull, og kjenner at de er ganske lette.

Vi snakker om de ulike dyrene som lever rundt omkring Øverland, og kommer fram til at det sannsynligvis er et rådyr. Hypotesene om hvorfor den døde varierer fra at den døde mens den bæsja, til at den mista mammaen sin, eller at den ble gammel og syk. 

Tennene var overraskende skarpe. Vi snakket om hva rådyr spiser, og at selv om de er skarpe betyr det ikke at den spiser kjøtt (et kjøttetende rådyr vil jeg helst ikke møte!). 

Vi har sett flere trær med bark skrapt av, og nå tror vi vi vet hvem synderen kan være!

Etter å ha funnet et bilde av et rådyrskjelett på gjennom google satt vi igang med å rekonstruere skjelettets oppbygging. 

I vinter har vi lest og lært mye om kroppen, og barna har laget sine egne "skjeletter" av q-tips. Derfor var det ekstra morsomt å finne disse knoklene og sette ord på hva de ulike knoklene heter og hvor de hører hjemme.

Ferdig rekonstruksjon i kjøkkenhagen!=)

Tilbake i barnehagen dro vi fram skjelettet igjen en uke senere, og inviterte revene og bjørnene til å få sette det sammen med oss. Da ble resultatet slik.

Når vi undersøkte skjelettet nærmere var det flere som la merke til at ryggsøylen og nakkevirvlene hadde store hull gjennom seg.

I vinter har vi snakket om nerver, som er som ledninger som gir beskjeder fra rundt om kring i kroppen opp til hjernen. 

Derfor tok vi med garn i ulike farger, som vi tredde gjennom hullene, og første ned til ulike steder på kroppen til rådyret.

Små barnefingre i store gummihansker og tynt garn ga finmotoriske utfordringer=) 

Til slutt klarte vi å tre gjennom trådene og lage et forenklet visuelt bilde av nervenes vei opp til hjernen. Men i kjent barnehagestil var det en masse som plutselig skjedde, og bilde fikk ingen tatt!

Gøy og lærerikt har det uansett vært for både store og små, og vi gleder oss til neste skjelett vi oppdager!