Gaupeplassen med bjørnene

 I rammeplan for barnehager står det blant annet i kapittelet om "livsmestring og helse":

"Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. "

En av de arenaene det både er trygt og utfordrende er på Gaupeplassen. Gjennom aktivitene vi tilrettelegger for der oppe trener barna på en hel rekke livsmestringsferdigheter. 

Nyere forskning fra Norge viser:

- Barn med flere timers utelek i barnehagen var mer konsentrerte, mindre hyperaktive,
flinkere til å dele og være en god venn enn andre barn.

- Effekten av mye utetid tidlig i barnehagen holdt seg helt til barna begynte i andre klasse på 
skolen. Dette skal være helt nytt, også internasjonalt.

- Barn som i fireårsalderen hadde tre timer utelek per dag, hadde tre ganger så høy score for 
hyperaktivitet og uoppmerksomhet ved 5- og 6-årsalderen, som barn som hadde vært 
ute sju timer per dag som fireåringer.

Det viser seg at effektene i stor grad holdt seg også 10 år etter! Les mer om disse studiene her:

• https://www.barnehage.no/forskning-utelek/ny-forskning-mer-utetid-i-barnehagen-gir-bedre-konsentrasjon-pa-skolen/101204
• https://www.dn.no/d2/natur/forskning/barnehager/friluftsliv/mye-utetid-i-barnehagen-forer-til-bedre-konsentrasjonsevne-ti-ar-senere/2-1-1398165

Her vil vi gi et innblikk i en typisk tur for Bjørnegruppa til Gaupeplassen, som kanskje kan vise ett av elementene som gjør utetiden så verdifull i barnehagen:

Første del av turen går til fots langs grusveien. Her må de første og raskeste ta hensyn til de som har et mer bedagelig tempo, og de første har ansvar for at de bakerste alltid er med. Her har en lastebil kjørt forbi og laget et støvsky som ga et spennende lysspill i sola.

Fremme på Gaupeplassen samles vi, og har en kort samlingsstund der vi snakker om hvilke aktiviteter vi kan velge mellom, og hva som er viktig å huske på. Feks hvordan vi spikker, behandler kniver, hva vi gjør med spikre som faller ut av boksen osv. Så åpner vi utstyrskassa og det myldrer av liv! Da oppdaget vi også en svarttrost som satt inne i en spekk i gapahuken, og den fløy plutselig ut. Der hadde den laget rede, og satt og ruget på et enslig egg. Det ble en anledning til fine samtaler rundt hvordan vi skal behandle fugler og reder som vi oppdager. 

Det er ikke bare bare å sage en stokk! 

"Mads!!! Kan du hjelpe meg å holde!!??"

" Bruk den ene hånda og den ene foten til å støtte!"

"Det funker!!!" 

"Mellom de to hakkene blir det en "Mini-bit"!

Her samarbeides det om et felles prosjekt - nemlig et fly! Foran der skal piloten sitte. Det forhandles om arbeidsoppgaver og design, og det er ikke alltid lett å bli enig. Det er heldigvis nok hamrer og spikre til alle, men sosiale ferdigheter blir likevel satt på prøve når man skal lage noe i fellesskap.

Barn hjelper voksne, og voksne hjelper barn. 

"Her var det blitt veldig høyt opp!"

"Jeg klarte det!"

Et merkelig byggverk i skogen. Det tauet virker for fristende! "Jeg må nok bare løsne disse knutene". 

Og visst klarte han det. Etterpå kom det noen bort og spurte: "Kan vi få låne tauet for å hoppe tau?"

"Jada, bare ta det dere!" - og vipps hadde gutten spredt glede til resten av gruppa.

Det var en løkke på den ene siden av tauet. Da var det ett av barna som fant en god løsning til å feste tauet til et tre, uten å knyte flere knuter!

Hoppetauet er klart, og ble flittig brukt av en gruppe barn. De måtte vente på tur i en rekke bak den voksne som slang tauet. Venting på tur er ikke bare bare, og krever øvelse. "Raketten" i treet bak er også populær, og der trengs det å ta hensyn til hverandre. Det er bare plass til én om gangen i trappa, og er det fullt så er det fullt. 

En trestokk i skogen blir til både fly og tog. Det blir reiser til både Spania og Hellas, og bare fantasien setter grenser. Men vi kan bare dra til ett sted av gangen, så også her blir turtaking og behovsutsettelse viktige elementer, som naturlig glir inn i leken. 

En gutt kom bort med en larve i hånda. "Se på denne. Hva tror den skal bli?". Vi prata litt om hva vi trodde den kunne bli til, og sjekket til slutt med Artsorakelet-appen på telefonen. Dette er en "bjørkemåler", og blir til en sommerfugl med kamuflasjefarger=)

Alt dette skjedde i løpet av ca 50 minutter, før vi måtte tilbake til barnehagen igjen. Tenk hva som skjer på en hel dag, og hvor mange utviklende situasjoner barna møter på både med andre barn, voksne, og seg selv! Livsmestring har vi troa på at utvikles best ute i naturen. 

Harenes møte med dyr i arboretet

 I rammeplanen står det at gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna bl. a.  opplever og utforsker naturen og naturens mangfold og får kunnskap om dyr og dyreliv.

Gjennom å få oppleve dyrelivet på nært hold, får vi en førstehåndserfaring med det som lever i naturen rundt oss. Vi får anledning til å studere dyrene nærmere og det gir mulighet for oss til å relatere det vi forteller til det vi ser.  

Harebarna og de eldste ekornbarna hadde felles tur med flere spennende opplevelser nede i arboretet.

Da vi kom ned i arboretet fikk vi se to ender som svømte i dammen. De hadde hvit og svart farge, med noen svarte striper på siden. Hva slags and kunne dette være? Vi søkte opp på telefonen hva dette kunne være og fant ut at det var kvinand. En dame og en mann. Etter å ha fulgt med på endene en stund som svømte bortover, fikk vi plutselig øye på et rådyr på andre siden av vannet.  

Hvis man ser godt etter, kan vi se rådyret på andre siden av vannet. Barna satt lenge og fulgte fascinert med på dyrene.

Det ble funnet to salamandere oppe i barnehagen. Disse fikk vi være med på å slippe ut i dammen i arboret, der de bor. Vi studerte skiltet med bilde av salamanderne. 

 

Salamanderne fikk en liten båt laget av et blad. Vi sendte den ut på vannet og fikk se at salamanderne svømte av gårde i dammen og gjemte seg under gresset. Men først fikk vi studere disse litt nærmere ved å se på og kjenne på. Det er ganske spennende!

En veldig fin tur med mange spennende opplevelser for eldste ekorn og harer sammen:) 

Orreleik på Brunkollen med Bjørnebarna

Endelig var tiden kommet for årets høydepunkt på Bjørnegruppa: Orreleik, med overnatting under åpen himmel ved Brunkollen!

Dette er en tur vi har forberedt oss for i lang tid, og de siste ukene tittet vi støtt og stadig i fotobøkene fra tidligere års turer for å glede oss og snakke om hva som skulle skje og hvordan. 

Kort oppsummert ble det en fantastisk tur, der barna virkelig fikk kjenne på mestring etter lange og tunge anstrengelser. 

Turen fra Muren til Brunkollen er ca 1,5 km lang, med rundt 170 høydemeter oppover. Tenk følelsen det er å klare å bære egen sovepose, liggeunderlag, vann, og klær - hele den veien!

"Naturglade barn, året rundt" er barnehagens visjon, og denne turen er selve essensen av dette. 

Båndene i gruppa ble styrket, og den felles opplevelsen lever videre i samtale og lek i barnehagen. 

Her kommer et lite innblikk i turen:

Første stopp. Tid for tissing og planlegging av første snacks-stopp: 3 telefonstolper til, og en smakfull overraskelse venter!

Det er lettere å gå med tung sekk når man har en god venn å prate med.

Turen bar over både grus, stein, jord og snø. Første snack-stopp i horisonten!

Nam nam, meitemark! Dessert etter vi har spist et par deilige pizzasnurrer som vi bakte sammen noen dager før i barnehagen.

Litt oppi lia fant vi en bru. Der måtte det selvfølgelig trippes og trappes, og det store Janina-trollet er her i ferd med å bli stanget av den største Bukkene Bruse.

"Hæ, hvorfor ligger det et tre der"? "Kanskje det har velta". "Jeg tror det har blåst så mye at det falt ned".

De tyngste bakkene er unnagjort, og vi har overlevd en liten snøskur og en liten regnskur. Akkurat små nok til at vi ikke ble våte=)

En bekk innbyr til mye moro på veien. Det tar vi oss tid til. Her kastes en stor snø/is-blokk i bekken for å se hvor stor spruten blir.

Nesten framme ved Brunkollen, og vi møter vår kjære bjørnevenn som har brukket beinet, men som har kommet syklende opp i sykkelvogn med faren sin. Jammen hyggelig at et brukket bein ikke setter stopper for å bli med på turen!

FREMME! De siste bakkene ble nærmest løpt opp, for det er utrolig hvor mye energi man kan få av å se målet for turen.

Og jammen fikk vi ikke som fortjent: sol og deilig vær. Perfekt for å leke seg i hengekøya eller bare surre rundt i det fine området rundt Brunkollenhytta.

For en utsikt!

Et bilde kan si mer enn tusen ord.

Endelig tid for mat. Pølse stekt på primus smaker jammen godt etter en så lang tur!

Janina er profesjonell pølse-på-primus-kokk, og presterte svært godt denne turen!

Etter middag tok vi på soveklær, pusset tenna, og la igjen det vi ikke trengte til soving. Kosedyrene ble tatt fram, og det måtte sjekkes hvor myke de var.

På vei inn til myra der vi skal sove. Vi lister oss så godt vi kan for ikke å forstyrre potensielle fugler som vil leike senere på natta.

Og her har vi slått opp leir, på et sted vi veit det har vært orreleik tidligere år. To tarper, med 5 meter lange isolasjonsmatter som fungerer som "gulv" for liggeunderlagene våre, og sikrer at ingen barn faller av liggeunderlaget sitt og havner på bar bakke.

Forberedelsene med å få ut alle liggeunderlag og soveposer er ingen smal sak. I hvertfall ikke med 14 gira bjørnebarn!

Fortsatt litt aktivitet i leiren, men plutselig, 5 minutter etter, var det musestille.

Utover natta ble det stjerneklart, men det var nok ikke mange av barna som fikk det med seg, for de sov. Litt senere på natta kom det imidlertid et par små haggel-skurer, og det var det noen av barna som fikk med seg, spesielt de som hadde glidd utafor tarpen=)! Et minne for livet.

Morgenstemning. Finnes det noe bedre enn å våkne opp i friluft med sine beste venner?

En nydelig morgen, med nok av tid til å murmle rundt og bare kose seg i posen. Barna krøp rundt som mark og besøkte hverandre, og en liten morgen-kjeks ga litt energi til neste etappe, nemlig nedpakking og til slutt frokost ved Brunkollen.

To gode venner har funnet en voksen-sovepose myk og godt og ferdig oppvarma. Den voksne er på foto-runde, så her brukes mulighetene godt! Det ene barnet har bursdag denne morgenen, så visse privilegier må man da kunne få på bursdagen sin=)

Etter dette bildet var det fullt kjør med nedpakking og påkledning til gå-klær på Brunkollen, der vi fikk låne en fin grillhytte/gapahuk hvor vi fyrte i ovnen og koste oss med polarbrødfrokost, kakao og bursdagsbrownies!

Og vipps var tiden inne for å gå tilbake igjen til Muren.

Her tusles det på veien tilbake. Turen ned igjen unnagjorde vi på ca. en tredjedel av tiden vi brukte på oppturen! Det var slitne men fornøyde barn vi puttet inn i biler og fikk kjørt ned igjen til barnehagen der mammaer og pappaer kunne hente litt tidligere enn vanlig=)

Tusen takk for en fantastisk tur alle Bjørnebarn, og takk for fenomenal innsats fra alle voksne som var med<3

 

Revene besøker gården

Rammeplanen sier at barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener. 

Vi i Øverland friluftsbarnehage var så heldige å få en rugekasse med egg i barnehagen! Vi har vært med å passe på at eggene har riktig temperatur, at de har blitt snudd hver morgen og fulgt med på klekkingen. Dette har skapt så mange samtaler og nysgjerrighet. Og plutselig begynte det første egget og klekke! Vi var i ekstase. Kyllingen måtte tørke godt i et døgn før den ble flyttet over i kassen med en varmelampe over seg. Her skulle den få vann, mat og etter hvert noen venner. 5 kyllinger ble det tilslutt. Og vi har kost og stelt med de helt til de måtte ned til gården for større plass.

Kyllingene måtte ha en rist over seg, for nå var de så store at de kunne hoppe opp til kanten!

Vi tar turen ned til gården når vi hører at kyllingene har flyttet ned.

Vi ser ingen, men får vite at det fremdeles er litt kaldt.
Kyllingene er inne i hønsehuset.
Vi er helt stille. Kan vi høre dem?

Nede på gården var det to leketraktorer.
To leketraktorer, men 7 barn.
Hvordan skal vi løse det?

Vi samarbeider! 

Og bytter på!

Vi undersøker hvordan det ser ut i drivhuset hvor det snart skal dyrkes grønnsaker.

På vei tilbake tar vi en annen vei. Og der var det et lite sneglehus som fanget barnas oppmerksomhet.

Det er fler!
Men hvor er sneglene?
Har de gått fra huset sitt?

Tusen takk for turen =)