Turer til Sæteren gård høsten 2020

 

Sæteren gård eies og drives av Barnas turlag. Det er et fantastisk sted som vi ønsker at barna skal bli godt kjent med og oppleve glede og tilknytning til .Bjørnene har dette som fast mandagstur, men siden vi i år er så få Bjørner, tar vi med tre Gauper hver gang, og ofte går vi også hele gruppen. 

Turen hver vei er på ca 2 km, så vi har mange opplevelser på turen også. Vi ser godt hvordan vær og årstider forandrer landskapet vi går i. 

Her kommer bilder og tekst som illustrerer hvor fint vi har det på disse turene. Det er kanskje litt få bilder fra selve gården, men det skal komme mer etterhvert. Kos dere og se de gjerne sammen med barna også. Da får dere vite mye mer.

Turen går langs Pilgrimsleden, den er godt merket og det er spennende å følge merkene. Vi har også lært om hvor Pilgrimsleden ender og at den ble laget før vi hadde bller, tog og fly. At folk måtte gå hele veien og at de skulle til Nidarosdomen i Trondheim. Dette har gitt mange fine refleksjoner.

Veien er vakker og går gjennom mange forskjellige landskap.

se så vakker det er :)

 

Barna er ikke redde for å ta i et tak, og store stokker blir med på deler av turen.

Da er det godt å ha en venn som vil hjelpe til å bære.

Barna tester også balangsen på turen. De trenger ikke gå den enkleste veien. 

Utfordringer er topp og samarbeid for å klare det er styrkende både for kropp og sjel.

 

En dag så vi spindelvevene i lyngen veldig godt, fordi det var dugg på de.

Oppe på gården er det kaniner og høns. De er veldig glade i løvetannblader ,som vi mater de med.

 

Labyrinten er veldig populær. her er det gøy å gjemme seg for hverandre og fange hverandre. 

Barna er inspirert av NRK serien om Labyrinten og  Diadalos   

Sandkassen er faktisk veldig populær. Her er det god plass til alle og noen fine nye leker.

Det blir hus, butikker ,graving og samarbeid.

Hinder-løypa er også veldig populær.

 Noen raser igjennom på egenhånd, og andre klarer flere og flere hindere for hver tur. 

Vi samenligner oss med oss selv, og lykken og mestringsfølelsen er stor.

En dag fant vi en ny plass med verdens største spretterter. 

Det var gøy det !

Når turen går langs Sæterbekken,som kommer fra Haslumsæter kapell, 

får vi virkelig se hva regnvær gjør med vannstand i bekkeløp og fosser. 

Her er det vi kaller "Vår Lagune" og sist mandag, 

da det hadde regnet hele helgen. var det tre fosser i Lagunen. 

                        Litt lengre ned mot  golfbanen kan vi stå på broen og se vannet fosse forbi. 

                             Vi kaster blader og pinner ut i bekken og ser at de seiler nedover.

Vi ser lett at naturen forandrer seg og nå har badene skiftet farge. 

Klorofyllet har trukket seg tilbake og disse bladene har fått en flott gul farge. 

Det å lære om naturen når vi er midt i den er så meningsfylt og spennende.

Turen opp og ned blir en viktig del av Sæterendagen. 

Bursdag er ingen hindring. 

Med krone på hodet , ballong på sekken, en overraskelse i voksensekken 

og en god venn i hånden, blir det en flott dag.

Og har man glemt skyggeluen på en varm dag, 

så finner man en løsning på det også.

Håper dere skjønner at vi koser oss på disse turene.

Grønn uke på ekorngruppen

Gjennom å være i naturen erfarer barn hvordan livet i naturen fungerer. Vi ser mauren jobbe i maurtua, hvordan de er aktive og jobber ute når det er sol og varmt, for så å ikke vise seg når det er kaldt. vi ser konglene som faller fra trærne, og ekornet som leter etter dem. Ved å leke og ferdes i naturen erfares hvordan naturen fungerer. I den grønne uken har vi i Øverland ekstra fokus på hvordan vi kan ta vare på livet i naturen og miljøet, og på denne måten bidra til en bærekraftig fremtid. 

På ekorngruppen har vi hatt fokus på lek og aktiviteter til tema sammen i gruppen. Med en lekende tilnærming blir barna kjent med naturens mangfold, hva som hører hjemme og hva som ikke hører hjemme i naturen.

Rundt omkring i skogen vår var det lagt ut forskjellige saker som ikke hører hjemme i naturen. Vi hadde kildesorteringsbingo. Med en plakat med bilder over sakene vi skulle finne, gikk barna engasjert i gang med letingen. Barna fant poser til matavfall, yoghurtbegre, smoothiekorker og ketsjupflasker. 

Se hva jeg fant!

Etter å ha samlet sammen sakene, la vi dem ned på bingoen, så alt kom på sitt bilde. Vi snakket om hva de forskjellige sakene het, og hvor de hører hjemme. Hvor skal korkene kastes? Eller papiret? Eller kan vi bruke dem til noe?

Dette ekornet kom på besøk til oss i samlingsstund. Vi på ekorngruppen hadde vært på tur og funnet både søppel som var lagt igjen der, og saker som hører hjemme i naturen. 

                                                 

Ekornet var veldig sultent, og lurte på om vi kunne gi det litt mat. Barna var hjelpsomme og hjalp gjerne ekornet å spise. Hva liker ekornet å spise?

                                                 

Da ekornet fikk smake på yoghurtbegeret, kjente det fort at søppelet ikke var godt for magen. Så dumt at noen legger igjen saker som ikke er bra for dyr i skogen. 

             

Men da ekornet fikk spise kongler, ble alt bra igjen. Ja, dette var mat for et ekorn! Gjennom lek og aktivitet ønsker vi å gi barna erfaringer med hvordan vi kan bidra til å ta vare på naturen og alt som lever der. 

Søppelåker

 

Søppelåker!

En del ting klarer naturen å bryte ned. Det som blir helt borte, er egentlig ikke borte. Det er bare brutt ned til veldig små deler, som naturen igjen bruker for å bygge opp nye ting, som en blomst eller et tre. Men vi mennesker lager en del ting som naturen ikke klarer å bryte ned, og de er det viktig at vi aldri kaster fra oss i naturen.

 Vi ønsket å forske på hvilke materialer naturen klarer å bryte ned, og hva som blir liggende igjen som ren forsøpling. Dermed har vi satt oss som mål å gjennomføre dette prosjektet med en tidsramme på ca. et halvt år, og vil grave opp «skatten» når snøen og tælen har forsvunnet til våren. Barna fikk lov å ta med seg noe hjemmefra som de ønsket å legge under jorden, og makan til kreativitet!

Fremgangsmåten er enkel. Vi fant en jordflekk i et mer skjermet område av Gaupeplassen hvor det virket som jordsmonnet var mykt og dypt. Det var fordi vi skulle grave oss ned og ikke ville støte på stein. Barna var ivrig med i prosessen, både med småspader og hender hjalp de til med å flytte jord ut av hullet. Etter hvert som vi følte at hullet var passe dypt, tok vi en runde hvor hvert barn fikk introdusere sin gjenstand og legge det ned. Vi satt også spørsmål ved tankene barna hadde om hva som ville skje med gjenstandene. De var veldig tydelige på at plast ikke råtner, at skrutrekkeren vil få rust og at pæren blir til jord. De var mer usikre på hva som skjer med trebiten vi la oppi. Mange kloke forslag, og også noen interessante. En tegning med forskjellige farger skulle ifølge én bli til nye fargestifter.

 

Etter alt var nedlagt, fylte vi igjen hullet med jorden vi gravde opp. Barna var opptatt av at dette var en skattejakt, og det ble nevnt at skatten gjerne er merket med en rød X. Dermed måtte vi i gang med å snekre og male planker. Alle fikk være med på å male en del av merket, og vi fikk lagt den pent på plass over «skatten». 

Nå gjenstår det bare å vente og se resultatet!  

Vennskap og samarbeid i naturen - ekorngruppen

Et nytt barnehageår står for tur, og vi på ekorngruppen har for tiden fokus på lek og positive opplevelser sammen i gruppen, og at alle barna skal føle tilhørighet på ekorngruppen. Gjennom lek og naturopplevelser blir barna trygge på hverandre og barnehagedagene, de skaper gode relasjoner og knytter vennskap.

                                        

Kom, så går vi og ser om det er noen bær å finne! Sammen undersøker barna, og det er ekstra fint å gjøre det sammen med en venn. 

                                         

Vi fant solbær som vi smakte på. Noen syntes det var litt surt, men litt godt også, Ved å bruke sansene erfarer barna naturen gjennom de ulike årstidene. 

                                         

Er det noen bær her inne kanskje? Med barns naturlige nysgjerrighet undersøker de aktivt, og ved å bruke hele kroppen blir de kjent med verden. 

                                         

Se på dette hullet! Bor det noen der inne? Barna lurte på hvem som kunne bo der inne, kan det være en mus?

Såkassene våre trenger både vann, luking og høsting på denne tiden, og sammen følger vi denne prosessen og steller med dem. Samarbeid og å gjøre sammen stod i fokus da jorden trengte vann. Vi snakket om hva ordet samarbeid betyr, og at når vi gjør det sammen, så får vi det til. Når vi løfter en tung ting som vannkannen blir vi sterkere sammen. 

Barna var aktive med på vanningen, og etter at vi hadde vannet, kunne vi kjenne på jorden at den hadde blitt våtere, akkurat som plantene trengte. Ved å være med aktivt får barna førstehåndserfaring med hvor maten vår kommer fra, og hvordan vi kan tar vare på det som vokser. 

Bjørner på tur til grevlinghiet

I skogen ved Åsterud er det et veldig stort grevlinghi. Og denne dagen skal R sin bestefar vise oss dette hiet. Han møter oss med grevling-lyd oppi sekken.  Han forteller oss om grevlinghi.

Det er ikke nødvendigvis noe skille mellom hva som er grevlinghi og hva som er revehi. Reven bruker hi som grevlingen graver og motsatt. Det er heller ikke sjelden at reven bruker grevlinghi som dagleie på vinteren, mens grevlingen ligger dypere i hiet i vintersøvnen sin.

Vi fant fort det første hullet.

og noen meter bortenfor var det et nytt hull,
og slik fortsatte det til det var ihverfall 12 innganger til hiet

hiet strakte seg over neste 50  meter

         Grevlingen lever av metemark og insektslarver. , men tar også smågnagere, egg og fugleunger om de er på bakken. I oktober-november går revlingen i vinterdvale.

                  I mars/april føder den 2-5 unger de nyfødte ungene ser så store som lemen.

Hulen graver grevlingen i en solvarn skrent. alle åpningene fører ned til ett eller to beboelsesrom, som er foret med løv eller mose.

                                            Grevlingen graver egne ganger hvor den bæsjer.

Ved hiet fant vi trestokker med helt tydelige kloremerker på.
det må ha vært grevling

     

Noen barn var nesten på vei inn.