Revene eksperimenter og undrer seg

En spennende forskerdag på avdelingen! Vi har gjort eksperimenter med vann og farger, barna fikk bl a undre seg over hvorfor rosinene "danset" i vannet og hvilke farger vi tror vi får når vi blander primærfargene sammen. 

Først gjorde vi «dansende rosiner»-eksperimentet. Vi undret oss sammen hva vi trodde ville skje når vi puttet rosiner i et glass med vann. Det kom flere forslag om at rosinene synker til bunn. Barna fulgte spent med på hva som skjedde når de puttet rosinene oppi, og jammen var det ikke akkurat det vi trodde ville skje som skjedde? - Rosinene sank ned til bunn! Men hva vil skje om vi putter rosiner i vann med kullsyre? Jubelen sto i taket da rosinene begynte å bevege seg opp og ned! Hvorfor danset plutselig rosinene i kullsyrevann? Var det magi? Vi kunne se at det kom bobler rundt rosinene, kanskje det var boblene som gjorde at rosinene beveget seg opp og ned? Her får barna erfare det å observere, stille spørsmål og undre seg over det som skjer. 

Deretter eksprimentere vi med vann og farger. Vi hadde fire flasker med vann, når vi ristet på de fikk vannet plutselig nye farger, det ble rødt, gult, blått og grønt. Hva tror vi vil skje dersom vi blander noen av disse fargene sammen? Klarer vi å lage nye farger? 

"Se, det ble oransje!" 🧡

"Blått og rødt ble lilla!" 💜

Mange fine aha-opplevelser.

Fra Rammeplanen: Gi barna tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne forklaringer på problemstillinger, og til å delta i samtaler om det de har erfart og opplevd.

Haregruppens mattelek i naturen

Gjennom fagområdet "antall, rom og form" skal barnehagen bidra til at barna - oppdager og undrer seg over matematiske sammenhenger, utvikler forståelse for grunnleggende matematiske begreper, leker og eksperimenterer med tall, mengde og telling, erfarer størrelser i sine omgivelser og sammenligner disse, bruker kroppen og sansene for å utvikle romforståelse. 

Haregruppen har vært på tur nede i arboretet. Der har vi lekt og utforsket mellom trærne. Denne måneden har tema bl.a. vært mattelek i naturen hvor vi har sett på former og farger og funnet masse pinner i forskjellige størrelser. Vi kan se om de er korte, lange, like lange som armen vår eller lengre enn oss selv! 

På tur ned til arboretet for å leke gjemsel, tok vi en liten stopp for å se etter endene. Vi så solen og trærne som speilet seg i vannet. Forrige tur var det vann helt opp til stien og over fordi det hadde regnet. Akkurat som når vi heller vann i bøtter til det renner over.  Men nå var det mindre vann og vi kunne gå forbi. 

Hva er det rare som renner ned treet der? Det var seigt og luktet litt godt. 

kvae er seigt å ta på. Når treet får sår, renner det kvae ut akkurat som når vi får sår som blør. 

Arboretet er et fin sted å leke gjemsel fordi det er så mange store trær der. Vi delte oss i grupper, slik at hver voksen telte eller gjemte seg sammen med flere barn. På den måten tør flere å være med, vi får med hele gruppen og vi lærer oss leken sammen. 

Når vi leker gjemsel får barna erfaring med romforståelse. Får jeg plass bak dette treet uten at noen ser meg? eller ved siden av stubben? eller under greinene på furutreet? Her er det mange matematiske begreper å lære. Eller hva skjer når mange vil gjemme seg på samme sted? Får vi plass da? 

Vi telte sammen til 30 før vi gikk for å lete. 

På veien fant vi et hull mellom to steiner. Tror dere det er noen som bor her? Hvem kan passe inn i åpningen der? Er det et hi? Er det mus? eller rev? eller grevling? Vi tror det er grevling. Men hva sier grevlingen? Vi fant lyden på telefonen. 

Vi fant et hull til litt lenger bort, kanskje det er to innganger? 

Antall, rom og form - på gruppetur med Bjørnegauper!

 I rammeplanen står det blant annet:

   "Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna:

• oppdager og undrer seg over matematiske sammenhenger 
• utvikler forståelse for grunnleggende matematiske begreper 
• leker og eksperimenterer med tall, mengde og telling og får erfaring med ulike måter å uttrykke dette på 
• erfarer størrelser i sine omgivelser og sammenligner disse " (s. 54)

I november har vi fokus på fagområdet "antall, rom og form", og tar med oss denne tankegangen ut på gruppetur!

Gruppeturer har vi to dager i uka, der barna er delt inn i mindre grupper på tvers av aldergrupper. Målet med turene er først og fremst styrkede relasjoner og samhold mellom barn som ellers ikke er like mye sammen - men som erfaringsmessig kan få flere sosiale "bein å stå på" gjennom deling i mindre grupper.

Vi går i samlet flokk inn i arboretet, og har hvert vårt tursted/base(nære nok til å få hjelp fra en annen gruppe hvis det trengs, men langt nok unna til at vi kun leker med vår "egen" gruppe). 

Hver gruppe har gjennom idemylding og avstemming kommet fram til et gruppenavn. Denne metoden bruker vi også for å finne fram til hvilken felleslek vi skal leke. Men FØRST har vi en organisert aktivitet, og i dette innlegget vil jeg gi dere et innblikk:

Inn i arboretet vi går! På vei til turstedet=)

Første oppgave: Finn 5 pinner, og legg dem i rekkefølge fra kortest til lengst!

Når hvert barn fikk til rangeringen av sine 5 pinner(med eller uten hjelp), la vi alle pinnene sammen, og begynte å sorte dem etter lengde. 

"HMM, hva er det som ikke stemmer her"? Vi erfarte at for å måle pinner med hverandre må den ene enden på hver pinne starte samme sted. Hvis ikke kunne det se ut som at en lang pinne var kortere enn en kort pinne!

Til slutt klarte vi det! Gjennom hele aktiviteten brukte vi begrepene "kort, kortere, kortest, lang, lengre, lengst". Vi introduserte også konsepetet om at man kan være "størst" på forskjellige måter. Man kan være "eldst størst", "lengst størst", "tyngst størst", "breiest størst". Derfor kan ETT barn være eldst størst, mens et ANNET barn kan være lengst størst=)

Bål må vi ha! Og barna får være med å tenne opp selv. Her får vi også erfaringer med forskjellen på tørr og våt ved. Hva er tyngst? Hva er lettest? Hvorfor?

Nå hopper vi en uke fram, og er tilbake på turstedet! Denne gangen skal vi undersøke begrepene "brei, breiere, breiest" og "smal, smalere, smalest. Denne gangen var oppgaven å finne 5 gjenstander i naturen og samle det til vårt felles bord. 

Her har vi funnet mye rart! Blader, pinner, stokker, bark, steiner, planker. Oppgaven denne gangen: å sortere alt fra smalest(til venstre), til breiest(til høyre). Vi er allerede godt kjent med lengde, men nå må vi konsentere oss om å ikke tenke på lengden, men på TYKKELSEN. "Hvordan vet vi om noe er tykkere eller smalere?" Barna begynte selv å utforske, og kom fram til at man kan legge en gjenstand oppå en annen. Da kan man se hvilken som er breiest!

Vi klarte det! JIPPII! Da var det tid for felleslek: Sardinmamma! (morsom lek: ett barn gjemmer seg, og resten teller. Alle leter hver for seg hver sin vei. Når man finner "sardinmammaen" setter man seg stille ned, tett i tett(som sardiner), er helt stille, og venter til alle har funnet gjemmestedet. Dette er en lek som skaper samhold og glede i gruppa!)

Harene på tur i eventyrskogen

Fagområde: kommunikasjon, språk og tekst: I barnehagen skal barna få mulighet til å erfare ulike formidlingsmåter av tekster og fortellinger, som kilde til estetiske opplevelser, kunnskap, refleksjon og møter med språk og kultur. 

Harebarna har hatt en veldig fin tur i eventyrskogen. Her kunne vi utforske skogen om høsten. Stien og hele skogen var dekket med blader som har falt fra trærne. Bladene var gule og brune. Det var vått i skogen etter at det har regnet, så bladene var litt glatte å gå på. 

Harebarna er så glade når vi går på tur og det er så mye å utforske langs veien. Vi plukket opp blader og tittet på disse og undret oss over hva som er under bladene. Der var det røtter, jord og gjørme og noen steder var det små hull. Hva kan det være? kanskje noen har laget det? kanskje noen bor der? Kan det være en mus? eller en meitemark? 

 Vi ristet på trærne for å se hva som skjedde. Noen trær var tykke, andre tynne. Når vi ristet på de tynne stammene, kom det regndråper ned på oss. Nesten som i en dusj. De tykke trestammene var litt vanskeligere å bevege. 

Vi fant mange pinner på tur og når vi kom til en stubbe ble denne til en fin tromme som vi kunne spille på sammen. 

Denne stubben ble til en fin scene for eventyret om bukkene bruse. I sekken hadde vi med eventyret med konkreter for å kunne visualisere mens vi forteller. 

Gjennom eventyret blir vi bl.a. kjent med ord/ matematiske begreper som først, minste, mellomste, største, under, over og tallet 3. 

Barna er veldig opptatt av dette eventyret både å høre om og synge. Dette er et eventyr som alle barna kan godt og kjenner igjen. Her har alle like forutsetninger for å kunne være med å delta i lek. 

Når vi kom til gapahuken undret vi oss over hvem som lurte bak veggen. Kunne det være trollet? Vi løp ut for å se og jage trollet. 

Veien tilbake til barnehagen er litt ulendt. Det hender vi snubler litt, reiser oss opp igjen og klatrer over stokker og stein. Her øves det mye på grovmotorikk samtidig som vi erfarer og lærer om naturen. Vi er "støttende stillas" for barna og oppmuntrer barna til å klare selv og mestringsfølelsen er stor. 

Det er mange steiner, glatte blader og gjørme. I de bratteste bakkene setter vi oss på rompa og aker nedover.  

Grønnsakshagen gjennom året

Velkommen til Grønnsakshage-spesial her på Øverland-bloggen! I dette innlegget vil jeg ta dere med på grønnsakshagereisen vår fra vinter, til vår, til høst. Det blir et langt, men forhåpentligvis spennede innlegg=)!

Rammeplanen sier blant annet at barna skal:

"få innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid."

Allerede i februar begynner vi forberedelsene til grønnsakssesongen. Her ser blir vi kjent med de ulike grønnsakene og frøene deres. Fargeleggingsarkene blir til en fortelling om "de tre søstrene", nemlig gresskar, solsikke, og erter. Dette er en tradisjonell samplaning fra søramerika, der solsikken fungerer som klatrestativ for ertene, ertene binder nitrogen ned i jorda og gir de andre mat, mens gresskaret dekker bakken og beholder fuktigheten og hindrer snegler og skadedyr. Denne samplantingen hadde vi i ett av bedene våre=)

Solsikkefrø sås. Hver plante har ulik forkultiveringstid, så vi følger en kalender for å få sådd til riktig tid, slik at plantene blir sterke og robuste før utplanting=)

Inne setter vi spirene under vekstlys i vinduskarmen fram til det blir nok naturlig lys utpå våren. I bakgrunnen ser dere flere planter som begynner å bli store nok til omplanting over i større potter, slik at røttene får plass til å utvikle seg. 

I pallekarmene i barnehagen setter vi småplanter i plastbokser, eller legger et pleksiglass over, slik at det blir et "minidrivhus". Her inne herdes plantene slik at overgangen fra "inneplante" til "uteplante" blir lettere. Hvis ikke kan de få sjokk ved utplanting, og få en dårlig start på veksten.

I år valgte vi å starte fra scratch i hagen, og flytte bedene til "ny" jord.  Vi lagde skisser, målte opp og markerte i hagen, og "freste" opp den tunge leirjorda med motorisert jordfres(innenfor de markerte linjene). På forhånd hadde vi spadd av den beste toppjorden, som blant annet bestod av kompostert flismateriale fra gangene. Denne bevarte vi til senere. 

Så inviterte vi til dugnad! På forhånd hadde vi samlet masse biologisk materiale i form av løv, gressklipp, avkapp fra greiner og hekker og trær. Her graves alle bedene opp, slik at vi får plass til å legge masse biologisk materiale oppi, som over tid vil kompostere og bli til jord. Vi bruker "hügelbed"-prinsippet, som vil si å legge tykke stokker nederst, deretter mindre kvister, og til slutt blader, løv og gress, iblandet leirjorden som lå der originalt. På toppen la vi den løse toppjorden vi hadde skrapet av tidligere.

Høybed snekres og settes på plass. Ved å ha høybed får vi en tydelig plantesone og gangsone, som gjør det lettere for barna. Vi får også vegger som holder løv og jorddekke(det kommer vi tilbake til), på plass=)

Fantastisk dugnads-engasjement til langt på kveld! Noen sager ned trær i skogen, andre mater kompostkverrna med kvist, noen snekrer, og andre graver. Herlig!

Gjett om barna ble glade når de kom ned til hagen og så hvor fint det hadde blitt! Her ser vi også staur som har blitt satt ned for å lage gjerde rundt hagen, for å markere at dette er Øverland barnehage sin hage. Tidligere år har hele potetinnhøstingen uteblitt pga misforståelser der andelshavere har høstet fra vår hage.

Vi henter sauemøkk! Den kom fra en sauegård langt inne i lommedalen, og kommer godt til nytte hos oss. Full av næringsstoffer, men ikke minst full av mikroliv og bakterier! Dette kickstarter de biologiske prosessene som skaper god og levende jord - som er vårt mål!

Det blir mange trillebårturer for å hente flis til gangene=) Gøy å sitte oppi!

Vi unngår vanlig fiberduk i gangene, og bruker heller papirrull som dere ser til venstre. Denne brytes ned etterhvert, men holder ugresset unna i starten. I denne gangen legger vi jordbærduk, som er mye sterkere enn fiberduk(som blir ødelagt etterhvert og blir til mikroplast), for her skal bærbuskene våre plantes langs kanten.

Vi kutter hull til buskene.

Her har vi fått buskene plantet langs hele ytterkanten. Solbær, stikkelsbær, amerikanske blåbær, og mange bringebærstiklinger som vi tok fra buskene utenfor barnehagen. Oppå duken legger vi til slutt flis.

Her ser dere supertrikset vårt: Saueull! I tillegg til løv og gress, som komposteres utover sesongen, bruker vi saueull som jorddekke. I hagen vår bruker vi prinsipper fra permakultur, som prøver å etterligne naturens økologiske prinsipper. I skogen ser man aldri åpen jord. Den er alltid dekket av noe. Alt jorddekket vårt hjelper å holde på fuktigheten i jorda, og holder ugress nede. Løv, gress og plantematerialer gir mat til mikroorganismene og meitemarken, som begynner å lage hulrom, ganger, og soppnettverk nede i jorda. Over tid vil jorda bli bedre og bedre! Vi må bare fortsette å gi den mat: kompost, dyrebæsj, løv, og annet biologisk materiale=)

Vi skyver bare jorddekket til siden, og setter ned plantene våre=)

Alle planter trenger vann! Spesielt i starten.

Noen planter, som erter, sukkererter, bondebønner, gulrot, og reddik direktesår vi i jorda. Da markerer vi hvor vi har sådd hva.

I forkant av hagen fikk vi etterhvert snekret en høy plantekasse. Her kan dere se første fase av "hügelbed"-prinsippet, med masse døde stokker i bunn. Disse fungerer som svamper som suger opp vann når det er vått, og avgir fuktighet til resten av jorden ved tørke. 

Vi fant oss en hage-maskot! Vi synes han minnet litt om en av Mumi-figurene, en blading av Hemulen og Snusmumriken. Han står nå og passer på bedene våre=)

Sånn skal det se ut! Ingen åpen jord! Rundt plantene legger vi en liten gavepakke med gress(i posen), som avgir nitrogen og forbedrer jorda på sikt. 

Etter mange lag med stokker, kvister, løv og annet biomaterialer legger vi ca 10 cm topplag med jord. Mer trengs ikke=)

Og i jorda planter vi masse spiselige urter! Mynte, oregano, timian. I tillegg til tagetes, som er en fantastisk frodig blomst som både er spiselig og holder gulrotfluer borte.

Innimellom tar vi oss en dyrkepause, og lager land-art med det vakre vi finner rundt oss!

Kan du tenke deg noe mer idyllisk? I bakgrunnen ser dere gjerdet som barna har vært med å lage. Mange turer i skogen på jakt etter fine pinner, som vi legger mellom staurene.

Komposthaugen - på mange måter hjertet i hagen! Vi bygget nye av paller vi fikk fra noen på gården. Mesteparten av det grønne plantematerialet i hagen kaster vi ikke her, men legger rett og slett oppå jorda igjen som jorddekke. "Kompostering på stedet" som det heter. Men hit legger vi alt annet vi kommer over, slik at vi på sikt får mer og mer levende god jord=)

sjekk veksten på denne squashen! Gøy å komme tilbake til etter sommerferien!

Sukkererter, nam! 

Tomater i drivhuset. Verdens beste lukt!

Smaker godt, men kan også spares som frø til neste års sesong=)

Vi snakket mye om å være snille mot naturen og dyrene rundt oss, men akkurat brunsneglen får barna lov å plukke og ta med seg til avlivnings-fjøla. 

Smaksprøver! En del gulerøtter må få stå til innhøstingen til suppedagen, men alle må få smake noen ferske rett fra jorda også=)

Av og til får vi være med inn i hønsehuset og hjelpe til å samle egg! Denne høna passet ekstra godt på eggene sine, så da fikk de som turte lov til å snike seg under høna for å plukke.

Giga-squash! Vi tar med til barnehagen, og strør litt salt og honning på - nam nam!

Fine former og farger i hagen! Til venstre en jungelagurk. Syrlige, knasende, gode, og veldig vakre!

Begge er agurker, men veldig forskjellige!

Gresskarene er også veldig vakre. 

Squash-blomst=)! Gul og kul, og også spiselig!

I fjor fikk vi MASSE plommer. I år ikke så mange, så da må vi dele de vi har=)

Det bugner i september!

Velkommen til hagen vår=)

Smaksprøver og matglede er viktig. Her smaker vi reddik, lilla paprika, og flerfarget gulerot. Alle sansene blir stimulert!

Og så var tiden kommet for den siste innhøstingen, som skal brukes i grønnsaksuppa som skal serveres til familie på suppedagen påm Sæteren gård.

Fra jord til bord - tenk at de små frøene vi sådde på våren, nå skal bli til middag=)!

Så plukker vi frø til neste sesong. 

Slik ser tagetesfrø ut=)

Vi sparte det største gresskaret - for vi måtte se hvor stort det kunne bli! Her må det samarbeides! 

Det er på tide å gjøre hagen klar for vinteren. Alle plantene har gjort jobben sin. Men de ikke-spiselige delene har fortsatt mer å gi! Vi knekker ned det grønne som er igjen, og legger oppå jorda. Røttene lar vi være nede i jorda, slik at de kan komposteres der nede og forbedre jorda ytterligere. På denne måten forstyrrer vi jordlivet og soppnettverkene så lite som mulig. Vi raker løvet i barnehagen, og tar med ned til hagen. Det blir en deilig dyne, og matpakke for alle småkryp på våren=)!

De siste gresskarene får æren av å bli halloween-pynt. Innmaten lagde vi gresskarsuppe av, som alle barna fikk smake på. 

Har du hengt med hele veien hit er det bra jobba! Dette er så gøy å skrive om, og jeg blir litt revet med. Vi er utrolig stolt av hva både barn, ansatte og foreldre har klart å få til i hagen i år. Og vi har trua på at neste år blir enda bedre. Jeg håper dette innlegget har vært til inspirasjon, og at dere foreldre også anlegger en grønnsakshage hjemme hos dere selv. Det er SÅ gøy for barna, og vi vet at barn som dyrker egen mat også blir mindre kresne, og tør å smake nye ting=) Takk for årets hage-sesong!