forsøk i bjørnegruppa

Forsøk med VANN

Vi har prøvd oss på litt forskjellige forsøk som alle inneholder vann. 

Vi snakker om hva vi skal gjøre, så spør vi barna hva de tror vil skje. 

Så skriver vi dette ned, gjennomfører forsøket og snakker og hvordan det gikk. 

Det er ikke alltid lett å ta bilder og å gjøre forsøk samtidig, men her får dere en liten smakebit.

Maisennamel og vann.

Hva skjer når vi tar like deler maisennamel og vann i en bolle? 

Det var ikke lett å svare på, men da vi gjorde det, så så vi at det begynnte å boble, nesten koke, oppi bollen. Spennende og rart. så var det mest spennende. Så tok vi hendene opp i massen og  klemte hardrt sammen. Da ble den til en hard klomp, og når vi ikke la trykk på klumpen, så ble den helt rennende. Dette var en magisk opplevelse. 

Bleie og vann

Vi tok fram en bleie og et glass. 

Oppi glasset helte vi en passe mengde vann og nå skulle barna gjette 

hvor mange slike glass med vann, bleien klarte å suge opp, før det rant over. 

Vi skrev opp alle tallene barna gjettet mellom 2 og 23. 

Så startet vi å fylle bleien. og det gikk mange, mange glass. 

For hvert glass vi  helte oppi bleien , la vi et rundt trestykke på benken. 

Vi endte opp med 15 glass.

 Nå fikk alle løfte på både en tørr bleie og denne bleien. 

Den var blitt veldig tung. Vi fant fram en vekt for å veie den, 

og leste av tallet som vekten viste. 

Det siste vi gjørde var å skjære bleien opp med kniv, for å finne ut hva som var inni. 

Der var det mange små geleaktige kuler, som hadde sugd til seg vannet. 

                         

                                                    Nonstopp og vann

        Vi la nonstopp i et fint mønster i en tallerken.

 Så fortalte vi at vi skulle helle litt vann oppi, og spurte barna hva de trodde ville skje. 

De hadde flere løsninger. Alt ville bli brun sjokolade. Nonstoppene ville flyte rundt.

 Noen sa at det ville bli regnbue. Vi helte på vannet og ventet. så så vi antydning til regnbue. Etter litt mer venting, så vi at det ble flotte striper av fargen på hver enkelt nonstopp.

Vi skjønte at hver og en nonstopp gav fra seg fargen, når den ble liggende i vann, og at dette ble et veldig fint mønster. 

 

Revene har temauke om Norges urfolk, samene!

Søndag 6. februar har samene sin nasjonaldag.

Rammeplanen slår fast at gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna blir kjent med at samene er Norges urfolk, og blir kjent med samisk kultur (s. 57).

I Øverland barnehagen tar vi dette på alvor, og setter av en hel uke til temaarbeid om samene.

Første dagen startet vi med å se på bilder og konkreter, og snakke om flagget, tradisjonell bekledning, det samiske språket, reinsdyrdrift, og i hvilken del av landet samene opprinnelig levde (og mange fortsatt lever). 

De ble spesielt opptatt av flagget, og vi lærte at den røde delen av sirkelen symboliserer solen, den blå halvdelen symboliserer månen, det grønne naturen, og det gule dyrene.

Da så vi også en film om Villmarksbarna som er med en samisk familie på merking av reinsdyrkalver. Den kan dere se her: https://tv.nrk.no/serie/villmarksbarna/sesong/2/episode/5

Til slutt poengterte vi at mange samer nå bor over hele landet og har like jobber som mammaene og pappaene i barnehagen. Dette for å ikke skape et stereotypt bilde av hva det vil si å være same.

Neste dag tok vi med oss sameflagget ut, og snakket igjen om fargene. Vi fant maling i de samme fargene, og tok med ut. Der klippet vi opp melkekartonger, tok oppi litt farge, og fylte på med vann. Barna måtte ut på lekeområdet for å finne pinner, som de brukte til å blande malingen med.

Vi måtte stadig se på flagget for å se hvilke farger det var mest av.  

Deretter satt vi de på et rolig sted for å se hva som kom til å skje. Noen trodde de kom til å bli til is, mens andre ikke trodde det. Vi har fulgt med på dem siden den dag, og siden det både har vært pluss og minus har den både fryst og smeltet om hverandre. Når det blir skikkelig kaldt skal vi ta isblokkene ut av kartongene og bruke de til formingsaktiviteter.

----

På torsdag ble det reinsdyrmerking og kasting med lasso! Først prøvde vi å lage et reinsdyr av en stein, med et reindyrskinn oppå og noen pinner til horn. Men hornene satt ikke godt nok fast til at det gikk an å kaste lasso på. Derfor ble Mads raskt til et reinsdyr, som alle ungene fikk fange med lasso!

Etter en liten stund, når alle hadde fått prøvd, ble reinsdyret Mads utålmodig, og prøvde å stikke av!

Men han ble fanget til slutt gitt...

-----

På fredagen hadde vi ekstra fokus på selve samedagen, og markerte med å bake tradisjonelt samisk tynnbrød, kalt Gahkko. Barna var med på hele bakeprosessen, og fikk forme sine egne brød

Til slutt tok vi på oss sekkene, og dro på ekspedisjon inn på "vidda" for å finne reindyrene våre, som vi passer på. Vi tok med oss kikkerterer, og gikk gjennom hvert rom på utkikk. Til slutt fant vi dem på Bjørnerommet! Der slo vi oss ned, satt opp en "lavvo", tente et "bål" i midten av ringen(4 telys), og spiste matpakken vår. Til dessert ble det nybakte Gahkko! Nam Nam! Vi hørte også på samisk lydbok og samisk musikk.

Gjennom uka har vi også fortalt og dramatisert det samiske eventyret om Reven og Kråka. Vi brukte de laminerte bildene til å dramatisere, og barna fikk være med å gi liv til karakterene.

Før hvert måltid joiket vi, og barna ble etterhvert riktig så gode=)! Tusen takk for en super uke og en fin bevisstgjøring for voksne og barn.

Naturvakter. Gauper

 Rammeplanen for barnehager sier "Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorden slik vi kjenner det. Barnehagen har derfor en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftig samfunn. Barna skal få naturopplevelser og bli kjent med naturens mangfold, og barnehagen skal bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen".

Det å være "Naturvakter" og å kunne bidra å ta vare på dyrene engasjerer barna høyt. De er alltid klare til å rykke ut på et eller annet oppdrag. Denne gangen tok vi en tur til Gaupeplassen. I redskapsboden fant vi et fuglebrett som ikke var brukt på flere år. Med en tanke på gjenbruk tørket vi bort støvet fra det og vekket det til livet igjen. Gaupene var enige at fuglebrettet vil passe fint på Gaupeplassen og fuglene får glede av den. 

Mens vi ventet på hverandre fikk vi drøfte om hva som gjør at det blir vanskelig for fuglene å finne mat. Vi reflekterte rundt hva fuglene spiser, at maten deres er blant annet er insekter. For å bidra til barnas dybdelæring og utvikling av kognitive evner hadde vi refleksjoner med åpne spørsmål til barna. Det fremmet barnas dypere tenkning og barna kom til svaret selv. På den måten lærer barna å tenke selv heller enn å pugge.

Gaupene samarbeidet med å bære fuglemat på en smart måte. Med hjelp av matematikk fikk barna fordelt vekten.

Fuglebrettet kom seg til rette og barna fylte det med all slags frø.

Før jul fikk Gaupene gledet fuglene med meiseboller som vi fylt opp en fuglemater og hengte den rett ved "Revestien".

De store squashene fra grønnsakshagen ligget fint på en kjøkkenbenk helt til desember. Det var en fin anledning til å dele de på langs og legge de i skogen. Det var en julegave til skogens dyr fra Gaupene.

Et tilbakeblikk fra i høst. Gaupene viser stadig vekk gode holdninger og omsorg for naturen. I høst fikk vi besøk av salamander som kom seg ned ved kjellerdøren til barnehagen. Fra tidligere erfaring vet vi at de ikke klarer å komme seg ut derfra. Så hver gang vi fant salamander der, måtte vi rykke ut på et redningsoppdrag for å hente de tilbake til Øverlandsdammen i arboretet.

Barna fikk studere og kjenne på salamanderen på nært holt.

Vi leste i informasjonstavlen om at salamandere er blant de truede arter i Norge. Det har gjort et stort inntrykk på barna. Veldig ofte når vi går på tur forbi dammen husker barna redningsaksjonen til salamanderen. Nå er det vinter og dammen er dekket av is, så har vi hatt flere refleksjoner om hvordan salamandere overvintrer.

Revene leter etter, finner, og lager spor!

Denne måneden har revegruppa blitt veldig interessert i spor og sportegn!

Det hele startet den første turen vi hadde på nyåret, da det var mye fin nysnø som hadde kommet. 

Vi trasket innover revestien, og oppdaget fort at det var LETTERE å gå i andre sine spor enn å lage sine egne i nysnøen.

Litt lenger borte så oppdaget noen av barna dette sporet og sportegnet. Hva kunne det være!? Noen som hadde sølt ut oransj-rød kakao!?

Litt lenger borte så vi imidlertid disse sporene. Vi måtte sammen minne hverandre på hvilke dyr som lever i skogen rundt Øverland. Kunne det vær en mus som hadde laget de? Nei, for LITEN. Hva med en ELG!? Nei, for stor. Men noen hadde sett RÅDYR for noen dager siden, JA, kanskje dette var rådyrspor!?

Og litt lenger borte fant vi jammen meg en seng. En rådyr-seng! Ja, for alle var enige om at det var en passende størrelse på en seng for et rådyr. Men ÆSJ, den har jo tisset og bæsjet i senga si! Det syntes barna var litt rart. Ser dere nøye på bildet kan dere se omrisset av to senger til, som vi tror er barna til mamama-rådyret=)

Når vi ikke lenger så noen spor fra dyr begynte noen av barna å lage sine egne spor. Hva tror dere dette er et spor fra? Hint: noe man kan sitte på, som gjør at man sklir fortere nedover bakker!

Å lage egne spor i dyp nysnø er ikke bare-bare!

Og jammen fant vi ikke noen skispor også!

I akebakken ble det ake-spor!

"SE, SE, masse spor!" roper ett av barna noen dager etter. Men hvem i all verden har laget disse små runde sporene!? Hva tror dere? Mange minutter med undring og problemløsning kom vi fram til et svar. Hint: Det var plussgrader, og nysnø på trærne. Hva skjer da!?

Men votten kan jo også lage spor!

Votte-spor!

"jeg vil også lage spor"!

Og skisko kan lage spor.

Noen dager etter fant vi rådyrbæsj INNENFOR gjerdet..! Kanskje ville den leke på det fine lekeområdet vårt?

På en annen tur fant vi dette kjente synet. Hvem som kunne lagt igjen et sånt sportegn var det mange teorier om. Men minst ett av barna var veldig kjent med sånne, for hen hadde nemlig en hund.

Utforsking av spor og sportegn tar aldri slutt, og er til åpenbar glede for barna. Vi undrer oss, fantaserer, og kommer noen ganger fram til det riktige svaret. Men veien dit er det viktigste!