"Vi har en grevling i taket, greveling grevelang" synger vi mens vi går bortover veien i retning Sæteren gård.
Det er januar, speilglatt i barnehagen, og vi har bestemt oss for å dra på leting etter grevlingen vi fant hiet til i fjor vinter! Er den der fortsatt montro?
Etter litt gåing knekker vi av fra veien og følger et dyretråkk innover i skogen.
HYSJ! Vi må liste oss og være stille så grevlingen ikke blir skremt!
Vi må skli ned bratte skrenter, og bøye oss under lave grener!
ENDELIG! Der borte ser vi grevlinghiet!
Men... Denne gangen er det ikke mange grevlingspor rundt, og ikke er det jord og sandmerker rundt inngangen heller...
Nei. Vi står der en stund og lytter og undrer oss. Kanskje den sover? En veldig lang lur? Eller har den dratt på ferie? Noen foreslår at den har funnet seg et nytt hus. Ja kanskje det.
Men rett borti stien finner vi spor av et annet dyr vi har blitt godt kjent med. Nemlig rådyret!
Vi velger å klatre opp en skrent for å lete etter nye grevlinghi. Men nei, det der er jo et annet spor! Også laget av et dyr, nemlig den merkelige arten Homo Sapiens Sapiens! Ja, vi måtte ta en liten prat om dette, for ingen av barna var enige i at mennesker også er et dyr. Men vi er dyr vi også, som etterlater oss spor som ikke blir brutt ned av naturen. Så da plukker vi det med oss, alt unaturlig som ligger i naturen. Naturvaktene er på saken!
Og oppi lia er det noe annet som vekker nysgjerrigheten. HVA I ALL VERDEN ER DETTE!?
"Uæ!" Fjeset får et morsomt uttrykk som viser en blanding av fascinasjon og avsky. Den ser litt ekkel ut den der soppen. Vi finner ut at det er en "gul gelesopp", også kalt "Heksesmør"!
Å klatre opp en bratt skrent skaper motoriske utfordringer og muligheter for samarbeid.
Vi fant ingen grevlingspor eller grevlinger i dag. Men vi fant mye annet! Og det ble en spennende tur med mye spenning, undring, samarbeid, sang, og lek.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar